Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Fra i sommer skal Norsk institutt for naturforskning (NINA) forsøke å ta bilder av gaupe og andre store rovdyr med viltkamera i Nordland, Troms og Finnmark. Bildematerialet vil inngå i den nasjonale overvåkingen av store rovdyr.

Skal fange opp gaupe med viltkamera i Nord-Norge

Dette er ett av viltkameraene som er utplassert i nordlige deler av Nordland den siste tiden. Kameraene til NINA er utplassert etter avtale med grunneier og er godt merket. Foto: Neri Horntvedt Thorsen/SCANDCAM

Tekst: Jan Arne Stokmo. Publisert: 30 juni 2023

Viltkameraprosjekt SCANDCAM har de siste årene hatt et nettverk av godt plasserte kamerafeller i ulike deler av Norge som supplerer overvåkingen av gaupe og andre store rovdyr. Prosjektet utvides nå også til våre nordligste fylker.

Setter ut 130 viltkamera

NINA fikk i 2023 midler fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Nordland til å sette ut viltkamera i Nord-Norge. Det skal utplasseres 130 viltkamera i Troms og Finnmark og Nordland i juli og august i år, og de skal plasseres i kystområdene, fra Tana i øst til Lyngen i Troms i vest. Det vil også bli satt opp kamera nord i Nordland.

– Troms og Finnmark er nok det området i Norge som er vanskeligst å overvåke gaupe i på grunn av store områder med lite folk og krevende værforhold. Vi skal teste om viltkamera kan styrke overvåkingen. Kameraene vil stå ute hele året, og skal sjekkes to ganger i året. Alle observasjoner av ynglende store rovdyr vil bli rapportert fortløpende til Rovdata og Statens naturoppsyn (SNO), sier John Odden, seniorforsker i NINA og prosjektleder for SCANDCAM.

Observasjoner av alle arter deles med publikum på prosjektets hjemmeside.

Skal supplere overvåkingen

Viltkameraene plasseres ikke tilfeldig ut, men står på steder hvor NINA forventer at dyr ferdes. Dette er kjerreveier og stier, fjellhyller, skogsbilveier og viltstier. Viltkameraene vil ta bilder når dyr beveger seg foran kameraene.

– Nord-Norge består av svært store arealer, og 130 viltkamera alene vil ikke kunne fange opp alle familiegruppene av gaupe i landsdelen. Målet er imidlertid å supplere den vanlige overvåkingen som foregår, sier Odden.

Ellers i landet fanger SCANDCAM årlig opp familiegrupper av gaupe som ellers ikke ville blitt registrert.

Kortere snøsesong

Norge forvalter gaupe basert på en konkret målsetting om antall familiegrupper, som består av ei morgaupe med en eller flere årsunger. Gaupebestanden overvåkes gjennom en årlig kartlegging av antall familiegrupper over hele landet. Du kan lese mer om bestandsstatus og overvåkingen av gaupe på Rovdata.no (lenke).

– Rovviltovervåkingen i Norge er generelt en av de beste i verden, men en stadig kortere snøsesong skaper utfordringer knyttet til overvåking av familiegrupper av gaupe. Dette gjelder særlig rovviltregioner med lange kystlinjer, som de to nordligste fylkene. Viltkamera er i dag eneste metode som kan supplere den snøbaserte overvåkingen av gaupe, forklarer Odden.

Bilder av folk slettes

Hvis du nå er bekymret for om du vil bli fotografert mens du er ute i naturen, så trenger du ikke å være det. Personvernhensyn er ivaretatt av NINA, som har utviklet egen programvare som bruker bildegjenkjenningsteknologi som automatisk kan slette bilder mennesker. Alle minnekortene må derfor prosesseres av NINA for å sikre at mennesker ikke blir overvåket.

Får innsikt i dyrelivet

SCANDCAM har utviklet en omfattende infrastruktur og tidsserie med data som er unik. Bildene fra viltkameraene rundt omkring i Norge gir data som kan benyttes i forskning og overvåking relevant for en rekke andre problemstillinger enn store rovdyr.

Prosjektet bidrar blant annet i overvåking av høstbart og ikke høstbart vilt, registrering av fremmede arter, utvikling av overvåkingsmetoder og rene økologiske problemstillinger. Her kan du høre forskerne John Odden og Sunniva Bahlk fortelle mer om viltkameraprosjektet i podkasten Naturligvis (lenke)

Kontaktperson:

John Odden, seniorforsker i NINA

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.