Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018.

Trær i byen gjør hetebølger mer levelige

Bytrær kjøler. Her fra Middelthuns gate i Oslo. Foto: Jpfagerback. CC BY-SA 4.0Y

Tekst: Anne Olga Syverhuset. Publisert: 14 april 2020

I mai og juni 2018 hadde Oslo 40 dager med temperaturer over 30 grader celsius, mot én dag året før. Snittemperaturen var 4,4 grader over normalen. Sommertemperaturene vil trolig øke med over 5 grader innen 2050 i en by som Oslo, selv om verden skulle klare å nå målene for Parisavtalen. Dette kan utgjøre en helserisiko, spesielt for eldre over 75 år, som er mest utsatt.

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at trekroner og andre grøntområder reduserer temperaturen i byen, og dermed også reduserer fremtidig helserisiko under hetebølger.

– Noen bydeler i Oslo hadde vært inntil 3 grader varmere i gjennomsnitt under hetebølgen i juli 2018 uten bytrær, forteller NINA-forsker Zander Venter.

Sammen med kolleger publiserte han nylig en artikkel i det vitenskapelige magasinet Science of the Total Environment.

– Faktisk førte bytrær til så mye som en 10 grader celsius reduksjon i bakketemperatur i forhold til asfalterte veier og fortau uten vegetasjon i områder med bybebyggelse på de varmeste dagene i juli 2018 i Oslo, utdyper Venter.

Modellerte hvordan temperaturen i Oslo ville vært uten trær

Forskerne beregnet dette ved å kombinere fjernmålingsdata og satellittdata for å lage en oversikt over hvor i byen vi har ulike elementer i landskapet, som trær, bygninger og veier, og hvordan temperaturene varierer over disse.
De kunne deretter modellere hvordan overflatetemperaturene ville sett ut i Oslo dersom alle trærne hadde blitt fjernet.

Forskerne vet at flere eldre vil kunne utsettes for helserisiko hvis bytrær og vegetasjon fjernes. Ved høye temperaturer har eldre og andre sårbare befolkningsgrupper høyere risiko for sykdommer so

Færre bytrær er dårlig nytt for eldre

I perioder med hetebølger øker dødeligheten i Europa. Et eksempel er den store hetebølgen som rammet spesielt Sør-Europa i på sensommeren i 2003. Det er anslått at i overkant av 70.000 mennesker døde som følge av den, ifølge Bjerknessenteret for klimaforskning.

Venter og kollegene beregnet hvor mange flere dager over 30 grader eldre i Oslo blir utsatt for per bytre som hugges.
De brukte målet «Heat Risk Person Days», som er antall dager med temperatur over 30 plussgrader ganget med antall innbyggere over 75 år.

– Vi fant at for hvert tre som hugges blir i gjennomsnitt én eldre person utsatt for én dag mer med temperaturer over 30 grader i løpet av ett år, sier Venter.

Dette viser at trær og andre grøntområder effektivt minsker helserisikoen ved hetebølger i byer.

– Det er et stort behov for flere grøntområder i Oslo. De mest folkerike områdene er også de med minst bytrær og andre grøntområder, avslutter Venter.

Les artikkelen: Zander Venter mfl.: Linking green infrastructure to urban heat and human health risk mitigation in Oslo, Norway. Science of The Total Environment, 2020. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.136193

Bykjernene er varme-øyer i landskapet

Byene er varmere enn landskapet rundt. Ekstremtemperaturer blir forsterket i byer. Bykjernene blir som varmeøyer, hvor byområder er varmere enn omkringliggende landlige områder. Dette kommer blant annet av at når vi erstatter planter og trær med asfalt og betong, får vi ikke lenger den avkjølende effekten fra fordamping av vann fra jord og blader. Mørk asfalt og mørke hustak varmes dessuten opp av sola i løpet av dagen og avgir denne varmen igjen om natta. Menneskene i seg selv bidrar også til oppvarmingen.

I videoen under forteller Zander Venter om bytrær, klimatilpasning og folkehelse under NINA-dagen 2019:

NINA-forsker Zander Venter har undersøkt hvordan trær og natur i byene påvirker helsa til noen av de mest sårbare menneskene rundt oss.

Bytrær er verdifulle

Naturforskere fra NINA har også tidligere kartlagt bytrær i Oslo. De har funnet hovedstadens grønneste gater.

Konklusjon: Oslos grønneste gate er Vestbyveien på Grorud. Denne gaten har 23 trær per dekar.

Vestre Aker, Nordstrand og Ullern er de grønneste bydelene, målt i tetthet av bytrær.

Forskerne har også satt en pris på noen av trærene, for å vise hva det vil koste å erstatte disse. I prosjektet URBAN-EEA har forskere i NINA kartlagt grønnstrukturer, utenom trær i parker og skog, i Oslo ved hjelp av lasermålinger fra fly:

Se flere grønne gater og verdien av trær i Oslo.

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.