Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Norsk vannkraft mener de er gode på bærekraft, men en studie fra forskningssenteret HydroCen viser også stor variasjon i hvordan vannkraftbransjen håndterer utfordringer knyttet til miljøtiltak.

Vannkrafta ser seg som grønn – men er usikre i møte med krav om bærekraft

Tekst: Juliet Landrø. Publisert: 23 mars 2025

Norge er en av verdens største produsenter av vannkraft, og hele 90 % av elektrisiteten vår kommer fra denne fornybare energikilden. Vannkraft spiller derfor en nøkkelrolle for å nå klimamål, men det er samtidig nødvendig ta hensyn til naturen i elver og vannmagasiner. Regulering av vassdrag påvirker fisk og andrearter i og langs vassdragene, noe som gjør miljøtiltak som fiskepassasjer og minimumsvannføring avgjørende for en bærekraftig utvikling.

Nye krav fra EU og Naturavtalen skaper usikkerhet

Rapporten «Bærekraft innen vannkraft» viser at bransjen vurderer sin egen bærekraft som høy, men at mange kraftselskaper er usikre på hvordan de skal tilpasse seg nye regler for bærekraftig finansiering og miljøtiltak.

– Selv om selskapene ønsker å bli enda grønnere, møter de hindringer som høye kostnader og usikkerhet rundt nye tekniske krav viser vår undersøkelse, sier NINA-forsker Berit Köhler som var prosjektleder for «Politikk og Samfunn» i HydroCen.

Store forskjeller i ambisjonsnivå

Undersøkelsen viser at flere i vannkraftbransjen har høye ambisjoner for 2030, inkludert økt fokus på miljøtiltak og tilpasning til nye regulatoriske krav fra EU. Forskerne så imidlertid også store forskjeller i hvordan vannkraftbransjen planlegger miljøtiltak.

– Enkelte selskaper er proaktive og investerer i miljøtiltak uavhengig av regulatoriske krav, mens flertallet viser en mer avventende holdning, sier Köhler.
Pålegg og vilkårsrevisjoner oppfattes som de største driverne for å gjøre miljøtiltak, mens høye kostnader og mangel på teknisk kunnskap er betydelige barrierer.
En av de mest sentrale diskusjonene i bransjen er tolkningen av EUs taksonomi - som er et system for å rapportere hva selskaper gjør for å bidra til grønn omstilling. Det er også her store variasjoner i hva selskapene rapporterer som «miljømessig bærekraftig», noe som kan skyldes uklarheter i regelverket.

EØS-tilsynet (ESA) uttrykte misnøye med Norges gjennomføring av miljøtiltak i vannkraftsektoren og vurderer å bringe saken inn for EFTA-domstolen. Kritikken gjelder blant annet manglende likebehandling av eldre og nyere vannkraftanlegg samt lav gjennomføringstakt av vilkårsrevisjoner.

Fem anbefalinger fra forskerne

I rapporten anbefaler forskerne flere tiltak for at norsk vannkraft skal opprettholde sin posisjon som en bærekraftig energikilde:

• Styrke regulatoriske rammeverk:
Gi klare og konsistente retningslinjer for å hjelpe selskaper med å oppfylle bærekraftstandarder.

• Økonomiske insentiver:
Tilby økonomisk støtte og insentiver for selskaper som investerer i bærekraftige teknologier og praksiser.

• Styrke samfunnsaksept i fremtidige prosjekter:
Det anbefales at vannkraftselskaper investerer tidlig og kontinuerlig involvering av interessenter, utvikling av tiltak som både gir lokale fordeler og tar miljømessige hensyn og åpen og transparent kommunikasjon som blant annet forklarer hvordan prosjektene bidrar til å nå både globale klimamål og lokale behov.

• Fremme "best practice":
Dele vellykkede casestudier og gode tiltak for å oppmuntre til bredere implementering av bærekraftige tiltak.

• Fremtidig forskning som planlagt i videreføringen av FME’en RenewHydro skal bidra med mer kunnskap som er etterspurt

Legitimitet – en nøkkel til suksess

Et sentralt tema i rapporten er behovet for legitimitet. For at vannkraftprosjekter skal være bærekraftige på lang sikt, må de være forankret i lokalbefolkningens behov og interesser. Åpne prosesser og tidlig involvering av interessenter trekkes frem som avgjørende faktorer her.

– For at norsk vannkraft skal forbli en bærekraftig energikilde, kreves ikke bare teknologiske løsninger, men også en tydelig strategi for hvordan miljøtiltak skal implementeres på en økonomisk og regulatorisk forutsigbar måte. Vår studie viser at bransjen har store ambisjoner, men at usikkerhet knyttet til regelverk og finansiering kan bremse nødvendig omstilling. Det er avgjørende at myndigheter og næringsliv samarbeider om å skape tydelige rammebetingelser for en grønnere vannkraftsektor, sier Köhler.

Kontaktperson:
Berit Köhler

Rapporten: Bærekraft innen vannkraft: Hvordan norske vannkraftprodusenter vurderer og håndterer nye muligheter. HydroCen Rapport 54. Köhler, Berit; Ruud, Audun; Rønning, Bente

I HydroCen har flere forsket på metoder og muligheter for å gjøre vannkraften mer miljøvennlig, blant annet:
•   Ledegjerde redder fisk fra turbinene
•   Teller gytefisk med DNA
• Utvidet miljødesign i Demovassdrag Nea
•   Fjernmåling med satelitt, droner og fly kan kartlegge nye vassdrag

Denne saken er også publisert på bloggen til RenewHydro som fortsetter forskningsinnsatsen på vannkraft etter HydroCen.

Artikkelforfatter

Juliet Landrø

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.