Natur i by

Frognerparken. Foto: Zofie Cimburova / NINA.

Natur i by

NINA har et tverrfaglig forskningsmiljø som forsker på natur i by. Vi arbeider blant annet med å kartlegge og verdsette naturgoder i by, og vi utvikler naturregnskap for byer.

Å ta vare på naturen i byene er like viktig for menneskene som bor i byene som for naturmangfoldet. Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og innen 2050 vil andelen ha steget til to tredeler. Samtidig står byer – og mennesker som bor i byene – overfor mange problemer forårsaket av urbanisering og klimaendringer – for eksempel økt luftforurensning, hetebølger, ekstrem nedbør og helseproblemer grunnet blant annet manglende tilgang til grøntområder.

Forskninger viser at grøntområder, trær og annen natur i og rundt byer er ekstremt viktig for å håndtere disse utfordringene. Naturen er viktig for trivsel og helse, og bidrar med mange viktige naturgoder, som å rense lufta, redusere støy, dempe flom, minske helserisikoen ved hetebølger og være levested for pollinerende insekter.

Steder med bytrær var inntil 10 grader kjøligere enn steder med asfalt under Oslos hetebølge sommeren 2018!

For innbyggere som ikke har mulighet til å dra til andre steder for å oppleve natur, kan nærnaturen og natur rundt byer være «grønne tilfluktsrom», for eksempel i perioder med pandemier.

PUBLIKASJONER:

Genbanker blir viktigere enn noen gang for å bevare mangfoldet i villaksens gener. Å fryse ned melke er den mest effektive metoden, slår ekspertgruppe fast.

Villaksens gener bør fryses for framtida

Genbanker blir viktige for å bygge opp levedyktige bestander av laksefisk i framtida. Foto: Espen Holthe, NINA

Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 14 april 2025

Genbankene har vært avgjørende for å bevare bestander av laks og sjøørret i vassdrag infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I dag er G. salaris nesten utryddet. Likevel er laksen i norske vassdrag mer truet enn noen gang. Tilstanden har forverret seg kraftig på få år.

Så seint som i 2015 ble laks (Salmo salar) vurdert til livskraftig på Artsdatabankens rødliste for arter. I 2021 ble den vurdert til nær truet. Lakselus og rømt oppdrettslaks er blant de største truslene. I tillegg dukker det opp andre trusler, blant annet som følge av klimaendringer.

Genbankene er viktige

– Det mest avgjørende tiltaket for å ta vare på de ville laksefiskbestandene er å fjerne de menneskeskapte truslene. Før vi greier det, spiller genbanker en viktig rolle, sier forsker Ingerid Julie Hagen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hun har ledet ei ekspertgruppe som har vurdert ulike strategier for norske genbanker for laksefisk, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Gruppa har brukt informasjon fra genbankene, data fra reetablerte bestander og eksisterende kunnskap om genetikk.

Forskerne har blant annet undersøkt slektskap og praksis for krysning mellom individer i genbanken og sett på genetisk variasjon i bestandene før og etter reetablering i vassdrag. Ut fra hvordan strategiene i genbankene har vært, og det endrede trusselbildet, gir de råd om hvilke strategier som vil være mest hensiktsmessig for fremtidig bevaring av laksefisk ved hjelp av genbanker.

Rådene fra ekspertene

I dag oppbevares laksens mangfold av gener fra de ulike vassdragene både som levende fisk og i frossen form. Ekspertgruppa anbefaler blant annet å

øke innsatsen med å fryse ned genmateriale (melke)
starte med innsamling av melke til frossen genbank i tide før bestandene kollapser
endre måten å krysse fisk på for å få bedre kontroll på slektskapet i genbankene
starte reetableringen før bestanden i det aktuelle vassdraget har begynt å bygge seg opp selv

Levende mødre og frosne fedre

Å holde levende fisk i en genbank krever mye ressurser. Frossen melke er en mer effektiv og rimeligere måte å lagre genmateriale på. I levende genbank bør det være et antall hunnfisk som representerer bestanden og som kan brukes når vassdraget skal reetableres.

Det går strykende når melken samles for å fryses ned i genbanken på Bjerka: Foto: Espen Holthe, NINA

Rogn fra hunnfisken i genbanken krysses med frossen melke som ble samlet inn før bestanden i vassdraget gikk tilbake. Den genetiske variasjonen bevart i den frosne melken blir dermed tilbakeført til elva i form av mange avkom med stor genetisk variasjon.

– Det er et poeng at melken må samles inn FØR det blir krise, sier Hagen Genene som er tatt vare på i genbanken stammer fra laks som var tilpasset livet i ett bestemt vassdrag. Hensikten med å sette ut fra genbank er å bygge opp den opprinnelige bestanden på nytt.

Settes ut som yngel eller rogn

– Det kan være utfordrende gjøre genbankmaterialet dominerende i reetablerte bestander. Det har vi erfart etter rotenonbehandlinger mot G. salaris, reetablering etter forsuring og fra modellering, fortsetter Hagen.

Forskerne anbefaler at fisk fra genbanken blir satt ut i unge stadier, helst som yngel eller rogn. Det øker muligheten for at fisken greier å tilpasse seg sitt naturlige miljø, i vassdraget hvor genene deres stammer fra.

Ønsker at genene skal dominere

Reetableringen bør også skje over en lengre periode. Det øker sjansen for at genene som er oppbevart i genbanken etter hvert greier å dominere i bestanden, hvis dette skal være en målsetting. For å lykkes bør reetableringen starte før en bestand av individer med fremmed opphav overtar og dominerer vassdraget.

– For laks risikerer vi for eksempel at bestanden bygges opp av fisk som har vandret feil eller stammer fra rømt oppdrettslaks. Dette er laks som er mindre dyktige til å tilpasse seg miljøet i det lokale vassdraget, og dermed har dårligere forutsetninger for å klare seg på lang sikt, forklarer Hagen.

Ekspertgruppa har bestått av forskere fra NINA, Veterinærinstituttet, Stockholm Universitet og NORCE.

Les rapporten Bruk av genbank for ville laksefisk. Strategier for bevaring av anadrom laksefisk ved hjelp av levende og frossen genbank.

Les mer om laksefisk på nina.no

Kontakt: Ingerid Julie Hagen

Skriv ut

Naturgoder – naturens egne tjenester

Naturgoder, som også kalles økosystemtjenester, er et samlebegrep på alle varer og tjenester fra økosystemer som vi mennesker daglig drar nytte av. Vi grupperer naturgodene i regulerende tjenester (f.eks. temperaturregulering og flomdemping), kunnskaps- og opplevelsestjenester (også kalt «kulturelle», f.eks. estetikk og muligheter for friluftsliv), forsynende tjenester (f.eks. mat og tømmer) og støttende tjenester (f.eks. levested for arter).
Selv om den teknologiske utviklingen har resultert i urbane samfunn som tilsynelatende er løsrevet fra naturen og økosystemene i og omkring byene, har vi i byene stort behov for – og nytte av – økosystemtjenester. Mange av behovene dekkes gjennom «import» av naturgoder fra landskapet rundt byene og handel av varer fra andre land. Samtidig kan vi også få mye naturgoder inn i byene – urbane økosystemtjenester. Ved å bevare og restaurere naturgoder i urbane områder kan vi redusere byenes økologiske fotavtrykk, samtidig som vi bedrer innbyggernes helse og livskvalitet. Det gir oss mer robuste byer, som for eksempel er bedre rustet til å tåle mer ekstremvær.

Basert på Gómez-Baggethun et al. (2013)

Naturgoder og byplanlegging

Naturgoder kan være et nyttig begrep i byplanlegging av mange ulike grunner

Å sette navn på bynaturgoder kan øke innbyggernes bevissthet om naturens betydning for deres hverdag. Se for eksempel logoer over økosystemtjenester som Bymiljøetaten har laget for å øke bevissthet om verdien av bynatur i Oslo. NINA deltar i internasjonalt arbeid med å utvikle begreper og metoder for å synliggjøre verdimangfold fra norsk natur, også i byer. Se eksempel fra Verdiutredningen.
Å kartlegge og kvantifisere bynaturgoder kan hjelpe å planlegge for urban natur der den trengs mest. Fysisk kvantifisering av naturgoder oppfordrer byplanleggere til å sidestille grønn og grå infrastruktur når de skal disponere arealer i reguleringsplaner. Grå infrastruktur er bygget ofte for å oppfylle én bestemt funksjon, for eksempel en grøft for å ta unna vann fra tette flater. Men det samme kan en bekk eller permeable flater med vegetasjon, samtidig som de har mange andre funksjoner (f.eks. bidra til trivsel og å være leveområde for arter). NINA har laget kart over naturgoder i Oslo og samlet dem i et Bynaturatlas (lenke til atlaset). Les artikkel om Bynaturatlas. Kart over økosystemtjenester har NINA for eksempel brukt til å lage verktøy for lokalisering av grønne tak som innspill til Handlingsplan for Grønne Tak, og nyplanting av bytrær som støtte til OsloTrær. Les artikkel om verktøy for lokalisering av grønne tak. Kartlegging og fysisk modellering er også grunnlaget for bynaturregnskap (mer om det nedenfor).
Å sette verdi (økonomisk, sosial, helse) på bynaturgoder kan bidra til å bringe dem på banen politisk. Verdisetting av bynaturgoder kan bidra til konsekvensvurdering av arealplaner ved å konkretisere kostnadene av nedbygging av grøntarealer i og rundt byggesonen, eventuelt veid opp mot de økonomiske fordelene med fortetting eller utvidelse av byggesonen. Verdsetting kan hjelpe med å uforme økonomiske virkemidler, for eksempel for en overvannsavgift for å finansiere bynatur som en del av klimatilpasning (lenke til verktøyet). Les mer om beregningsmodellen for overvannsgebyr. Verdsetting kan bidra til mer komplett beregning av erstatningsverdier for skade på bynatur, der man tar høyde for regulerende økosystemtjenester, for eksempel fra bytrær.

Bynaturen inn i regnskapet

Selv om også naturen innenfor byens grenser er viktig for en velfungerende by, tas den som regel ikke med i kommunale etaters regnskap som legges til grunn for tiltak. Noen kommuner lager nå grøntregnskap med beregninger av endring i faktisk grønt, både i offentlige parker og på private nærings- og boligtomter. NINA bygger videre på fysiske grøntregnskap ved å regne på hva endringene betyr for levering av økosystemtjenester til byens innbyggere, og hvordan den økonomiske verdien av dette endres over tid. Grøntregnskap har også som mål å synliggjøre merkostnader kommunale tjenester har over tid med tap av bynatur, evt. gevinstene ved grønn samfunnsberedskap – investering i naturbaserte løsninger for klimatilpasning og håndtering av fremtidig naturrisiko. NINA har bl.a. bistått FN og SSB med veiledning for urbant økosystemregnskap.