Svartbak. Foto © Tycho Anker-Nilssen/NINA.
SEAPOP markerer ti års aktivitet, og benytter anledningen til å oppsummere situasjonen for norske sjøfugler og status for programmet.
Historien om SEAPOP er nemlig ikke bare en dyster beretning om et stadig svartere hav og sjøfugler i krise. Det er like mye en fortelling om den iherdige innsatsen som legges ned for å avdekke årsakene bak, og om hvordan vi kan forsøke å snu denne trenden. Og Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA og nasjonal koordinator for programmet, er ikke i tvil.
– Sammenlikner vi kunnskapsstatus før SEAPOP med dagens situasjon ser vi hvor mye programmet har utrettet i løpet av de ti første årene.
Felles innsats for felles kunnskap
Om lag en fjerdedel av alle hekkende sjøfugl i Europa hekker i våre områder. Norge har dermed et særlig internasjonalt forvaltningsansvar.
SEAPOP er et nasjonalt program som styrker og samordner oppbyggingen av kunnskap om sjøfugl i norske farvann. Programmet ble formelt opprettet i 2005, og er et unikt spleiselag mellom offentlig forvaltning, industri og forskning med et felles mål om å bygge kunnskap om sjøfugl og de marine miljøene. Slik kunnskap er en forutsetning for å kunne identifisere og iverksette forebyggende og avbøtende tiltak, og nøkkelen til en forsvarlig forvaltning.
– SEAPOP har kommet godt i gang, men vi har langsiktige mål, poengterer Anker-Nilssen. Situasjonen for norske sjøfugler har aldri sett dystrere ut enn den gjør i dag. SEAPOP har dermed et stort ansvar som kunnskapsleverandør og formidler.
Tradisjonelle aktiviteter og ny teknologi
Kartlegging og overvåking av sjøfuglbestandene har fra starten av vært blant de viktigste temaene. Resultater herfra brukes blant annet til å utarbeide forvaltningsplaner for havområdene, miljørisikoanalyser og konsekvensutredninger for oljeutvinning.
Men SEAPOP rommer også en rekke andre forskningsaktiviteter, der målgruppenes kunnskapsbehov står sentralt.
– I dag vet vi for eksempel lite om hvor sjøfuglene oppholder seg utenom hekkesesongen. SEATRACK representerer en helt ny tilnærming til kunnskapsinnhenting om dette, sier Anker-Nilssen.
I SEATRACK-prosjektet skal 10.000 sjøfugler merkes med lysloggere som lar forskerne spore fuglenes trekkruter utenom hekkesesongen. Lysloggerne lagrer løpende data om variasjon i lyset der fuglene oppholder seg. Dermed kan forskerne beregne posisjoner og trekkrute.
Kontakt: Tycho Anker-Nilssen
Markering
Tiårsjubileet markeres med et eget jubileumsseminar, nøkkeldokument 2005-2014, publisering av SEAPOP årsbrosjyre 2014, oppgraderte nettsider og en ny innsynsløsning for sjøfugldata.
- Jubileumsseminar: Med tittelen «Sjøfugl i krise» tar seminaret sikte på å oppsummere situasjonen for norske sjøfugler, samtidig som målet er å fremheve verdien av SEAPOP-programmet for ulike brukere.
- Nøkkeldokument 2005-2014: I anledning 10 års-jubileet har forskerne utarbeidet et dokument som syntetiserer kunnskapen og belyser de store endringene i sjøfuglbestandene. Dokumentet tjener også som en veiledning til SEAPOPs nettsted og databasetjenester, hvor man kan finne mer informasjon om sjøfuglenes utbredelse, antall og habitatbruk sammen med resultater fra langsiktig overvåking i nøkkellokaliteter, årsaksanalyser og prosesstudier.
- SEAPOP årsbrosjyre 2014: Forskerne i SEAPOP sammenfatter de mest sentrale resultatene fra 2014 i årsbrosjyren "Sjøfugl i Norge", en årlig utgivelse som oppsummerer bestandsendringer og hekkesuksess for sjøfugl artene som overvåkes langs norskekysten, på Svalbard og på Jan Mayen.
- SEAPOPs oppdaterte nettsider: Nettsidene er hovedkilden til informasjon om tilstanden til sjøfugler i norske farvann, og innholdet blir fortløpende oppdatert med nye data og publikasjoner.
- SEAPOPs nye innsynsløsning presenterer data og resultater fra forskning, kartlegging og overvåkning og gir tilgang til store mengder sjøfugldata fra den perioden SEAPOP har eksistert, samt en del data og dataserier som strekker seg mye lenger bakover i tid. I gode og moderne kartløsninger viser innsynsløsningen kvalitetssikrede data om sjøfuglenes utbredelse og antall, og trender i deres hekkesuksess, overlevelse og diett.