Etter hver elgjaktsesong blir det liggende igjen store mengder bly i naturen i Norge, Sverige og Finland. En del havner også på vår tallerken.
I jaktsesongen 2013/2014 ble 166 000 elg skutt i Norge, Sverige og Finland. Basert på dette beregnet forskerne at hele 690 kilo med bly havnet i elgskrotter etter denne jaktsesongen. Foto Børge Wahl
Blyholdig ammunisjon medfører helserisiko for mennesker og andre arter. Det slo en gjennomgang av publisert forskning på miljø- og helseeffekter av bruk av blyammunisjon fast i fjor.
Likevel havner betydelige mengder med bly på matfatet til alt fra mennesker til ørn hver jaktsesong, som en følge av den utbredte bruken av blyholdig ammunisjon.
–Ved bruk av rifleammunisjon rives det av små og store blybiter fra kula som spres ut i kjøttet, opptil 45 cm fra sårkanalen, forklarer NINA-forsker Sigbjørn Stokke.
Sammen med forskere fra Campus Evenstad - Høgskolen i Innlandet og Alaska Department of Fish and Game, Division of Wildlife Conservation, undersøkte han 1655 brukte kuler som elgjegere i Norge, Sverige og Finland hadde samlet inn fra skutte elger.
| Fakta: Ekspanderende kuler med og uten bly Kulene består enten av en blykjerne omgitt av et kobberhylster, en såkalt kobbermantel, eller av ren kobber (homogene kobberkuler). Hos noen blykuler er blykjernen loddet til kobbermantelen, hos andre er det ingen binding mellom blykjerne og kobbermantel. Kulene er det som kalles ekspanderende prosjektiler, det vil si at de er konstruert slik at de deformeres og utvider seg og får en sopplignende fasong når de trenger inn i dyret, noe som bidrar til rask avlivning. Alle kuletyper som er godkjent for storviltjakt avgir metall i form av bly, kobber, eller begge deler når de skytes inn i en elg. Men det er forskjeller mellom de ulike typene når det gjelder mengden metall som avsettes i vevet. |
690 kilo bly per sesong
For å finne ut hvor mye bly som blir igjen i de skutte dyrene etter at kulene er plukket ut, ble vekten av de ekspanderte prosjektilene (se faktaboks) sammenlignet med den opprinnelige vekten til kulene.
Kuler med blykjerne mistet gjennomsnittlig 3,00 gram bly, mens kuler med loddet blykjerne i gjennomsnitt tapte 2,65 gram bly.
–Det overrasker sikkert mange at såkalte kvalitetskuler, det vil si de med loddet blykjerne, ikke avgir vesentlig mindre bly enn kuler med uloddet kjerne, påpeker Stokke.
I jaktsesongen 2013/2014 ble 166 000 elg skutt i de tre landene. Basert på dette beregnet forskerne at hele 690 kilo med bly havnet i elgskrotter etter denne jaktsesongen. Tallene viser at blyammunisjon er en signifikant kilde til blyeksponering for både folk og åtseletere.
Spesielt bekymringsverdige effekter hos barn
Selv om forskerne kan estimere blyavsetningen fra blybaserte kuler i elg forholdsvis nøyaktig, så har vi lite kunnskap om hvor mye av dette som faktisk spises av mennesker.
–Dette er fordi vi ikke vet hvor mye bly som skjæres bort ved slakting og hvor stor andel av blyet som blir igjen i slakteavfallet som ofte etterlates ved fellingsplassen, forklarer Stokke.
Det vi imidlertid vet er at det blir påvist bly i stikkprøver av viltkjøtt beregnet for salg, særlig i kjøttdeig. Samtidig viser blodprøver av folk som spiser viltkjøtt skutt med blykuler at de har høyere nivå av bly i blodet enn gjennomsnittet av befolkningen.
I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) finnes det ingen nedre grense for trygt inntak av bly hos mennesker. Selv om skadevirkningene kan være diffuse og vanskelige å identifisere hos enkeltindivider, er de negative effektene tydelige i studier som ser på større grupper. Særlig bekymringsverdig er effekten bly har på nervesystemet til barn og foster, der lavere intelligens, ADHD og økt aggressivitet har blitt koblet til bly.
–Det er ingen faglig uenighet om at bly er ugunstig for folk og dyr, slår Stokke fast.
100 000 dødelige doser for ørn
En del av blyet blir igjen i innvoller og slakteavfall på fellingsplassen og blir dermed tilgjengelig for åtseletere som for eksempel ørn. Skadeskutte dyr som ikke blir funnet igjen utgjør nok en blykilde for åtseleterne.
Forskerne kan bare grovt estimere den totale mengden med bly som ligger igjen til åtseleterne etter en jaktsesong i Norge, Sverige og Finland, men antar at det er omkring 215 kilo.
–Det er for eksempel over 100 000 dødelige doser for en ørn, sier Stokke.
Finnes gode alternativ
–Det finnes gode alternativer til blybaserte jaktkuler. Da snakker vi om såkalte homogene kobberkuler som består av kobber eller kobber-sink legeringer, forklarer Stokke, som selv er jeger.
Studien til Stokke og kollegaene viser at kobberkulene avsetter mindre metall enn blykulene i elgen, gjennomsnittlig 0,54 gram. Det betyr at blybaserte jaktkuler avgir i størrelsesordenen 400 % eller mer metall enn kobberkuler gjør.
Dersom all blyammunisjon hadde blitt erstattet med kobberholdig ammunisjon i elgjakta i de tre landene, ville det medføre 169 kilo kobber på avveie. Et betydelig lavere tall enn mengden bly vi sitter igjen med etter jakta i dag, samtidig som at kobber er mye mindre giftig enn bly.
Les artikkelen i Wildlife Society Bulletin: Metal Deposition of Copper and Lead Bullets in Moose Harvested in Fennoscandia
Kontaktperson i NINA: Sigbjørn Stokke