–Vi forskere blir trigget av mysterier, og det er fortsatt mye vi ikke har funnet ut når det gjelder ål, sier NINA-forsker Eva Thorstad i den nyeste episoden av NINA-podkasten Naturligvis.
Sammen med kollega Finn Økland prøver hun blant annet å finne ut hvordan ålen kommer seg til gyteplassen.
Hør podkasten i nettspilleren eller søk på Naturligvis i iTunes, Spotify, eller der du finner dine podkaster!
Ålen er både sleip og lyssky men absolutt ikke ekkel, sier NINA-forsker Eva Thorstad som prøver å løse noen av gåtene rundt denne urgamle fisken. Foto: Eva Thorstad/NINA.
Drømmer om å følge ålen fra Europa til Sargassohavet i Karibien
Til tross for ny teknologi og 2400 år med åleforskning, er det fortsatt ingen som har sett en kjønnsmoden ål på gyteplassen i Sargassohavet. I 2016 oppdaget forskerne imidlertid at ålen beveger seg helt annerledes enn de tidligere trodde, og at de bruker lang tid på sitt livs siste reise fra Europa til Sargassohavet for å gyte.
Informasjon fra satellittsendere på ålen viser blant annet at ålen dykker flere hundre meter ned på dagtid, og vandrer på grunnere vann om natten. Den vandrer også ut av elva når vannet er mudrete og går gjerne sammen i grupper.
– Det virker som om at den har hatt mange fiender, og at den gjør hva som helst for å unngå å bli spist, sier Thorstad.
Selv om forskerne har fått mye ny kunnskap takket være den nye teknologien, har de fortsatt ikke greid å spore ålen lenger enn til Azorene. Det er bare en tredjedel av veien fra Europa til Sargassohavet i Karibien.
– Det er jo litt som å feste en sender på ei svømmende pølse, det er ikke så enkelt, sier hun.
Dramatisk tilbakegang av ål
Forskerne prøver også å finne ut hvorfor bestanden av ål har gått ned med hele 92-98 prosent i Europa siden 1980-tallet, og hva som kan gjøres for å redde den spesielle fisken.
– Det er dramatisk tilbakegang over hele verden, og europeisk ål er oppført som kritisk truet på den globale rødlista (IUCN), sier Thorstad.
Overfiske, vandringshinder (som demninger og kraftverk), tap av leveområder, forurensning og klimaendringer er noen av faktorene som bidrar til at ålen nå er kritisk truet. I EU jobber de sammen for å berge ålen, og Norge er også med på en del av forskningsarbeidet. Tidligere i år viste forskning fra Havforskningsinstituttet og NINA at den norske ålen blir mye eldre enn vi tidligere har trodd, og i podkasten forteller Thorstad at den eldste ålen som er funnet i elva Imsa i Rogaland var hele 37 år gammel!
– Ål er i tillegg en art som vi må redde der den lever ute i naturen. For det er ingen som har klart å få ålen til å overleve i klekkeri, sier Thorstad.
Den kan puste med huden, blir født uten kjønn, gjør alt for å unngå å bli spist og ble gitt opp av Sigmund Freud. Forskerne klør seg fortsatt i hodet for å løse gåtene rundt den urgamle, lyssky og kritisk truede ålen.
I podkasten Naturligvis får du også blant høre Thorstad dra oss gjennom «2400 år med åleforskning» på 30 sekunder, og hvordan det henger sammen at et ekteskap i Carlsberg-bryggeriet førte til en åpenbaring på ålefronten!