Klimaendringer og forandringer av leveområder legger press på mange dyr og planter i Europa. Artene som vil klare seg best er de med høy variasjon i arvestoffet, som gjør at de kan tilpasse seg endringene. Vi bør derfor følge bedre med på genetisk diversitet hos dyr og planter, anbefaler forskere.
Den greske bekkefrosken Rana graeca er en truet art som finnes i Sørøst-Europa. Amfibier overvåkes sjeldent jevnlig i Europa sammenlignet med andre arter, som store rovdyr. Foto: Andreas Meyer.
Bortsett fra tvillinger og kloner, så har alle levende organismer på jorden en unik DNA-kode. Arvestoffet bestemmer blant annet form, utseende, farge, og immunsystemet.
Variasjoner i DNA ser vi både mellom arter, men også mellom individer i arter og bestander, som hos oss mennesker. Når miljøet endrer seg, er det slike genetiske variasjoner som kan sette arter og bestander i stand til å tilpasse seg nye forhold, i stedet for å bli utryddet.
For å bedre kunne ta vare på artene på jorden, bør vi derfor følge bedre med på genetisk mangfold hos arter, anbefaler forskere i ny internasjonal studie, som er publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution (lenke).
Undersøkte status i Europa
Konvensjonen for biologisk mangfold legger økt vekt på behovet for å beskytte genetisk mangfold hos ville arter, men hva er egentlig status i Europa i dag?
Et internasjonalt team med forskere fra blant annet Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Nord universitet har undersøkt hvor utbredt overvåking av genetisk diversitet er hos 38 land i Europa.
Forskerne så også på om dagens overvåking fanger opp planter og dyr som lever i randsonene for klimatiske forhold som de kan tåle. Disse artene vil trolig være mest utsatt for klimaendringer i de kommende tiårene. Men de bærer trolig også på gener som er viktige for å tilpasse seg disse tøffe endringene; genetiske varianter som kan bli viktige for andre bestander som senere rammes av klimaendringer.
Ufullstendig overvåking
Studien viser at dagens innsats for å overvåke genetisk mangfold i Europa ikke er god nok. Til tross for økt bruk av DNA-baserte metoder i overvåkingen av planter og dyr, så blir mangfold i DNA stort sett oversett. De fleste land er mest fokusert på å identifisere og telle noen utvalgte arter.
– Vi bruker i dag hovedsakelig DNA til å overvåke arter som vi mennesker mener er økonomisk relevante, eller fordi de kan komme i konflikt med oss mennesker, som for eksempel store rovdyr. Men store rovdyr har en stor utbredelse og er mindre påvirket av klimaendringer enn mer regionale arter, for eksempel amfibier eller trearter. De artene og bestandene som høyst sannsynlig vil bli påvirket mest av klimaendringer i årene framover blir ikke overvåket godt nok, sier Alexander Kopatz, forsker i NINA og medforfatter av studien.
Norge er intet unntak
Norge har en av de mest avanserte naturovervåkingene i verden, men også her får mange artsgrupper ikke like mye oppmerksomhet som andre arter. Mange planter, fugler, amfibier og insekter blir ikke overvåket like mye som større pattedyr eller fisk. Eller de blir ikke overvåket i det hele tatt.
– For arter som overvåkes intensivt i dag ved hjelp av DNA, så burde vi ikke bare bruke dataene til å identifisere og telle individer. Vi burde også bruke dem til å se på genetisk diversitet jevnlig, sier professor Joost Raeymaekers fra Nord universitet og medforfatter av studien.
Kan miste unike goder og tjenester
Det er spesielt viktig for oss mennesker å forhindre at arter som vi høster jevnlig av går tapt. Mange planter og dyr gir oss uvurderlige goder og tjenester, som mat, men også pollinering av avlinger, bekjempelse av skadedyr, rensing av vann og regulering av klima.
– Når vi inkluderer genetisk diversitet i overvåkingen, så vil det gi kunnskap som er viktig for en effektiv forvaltning av artene. Det vil bli enklere å ta avgjørelser om bevaring og restaurering av natur, både regionalt og for hele økosystem. Det vil hjelpe med å sikre motstandsdyktighet hos arter og tjenester som de gir oss, sier Raeymaekers ved Nord universitet.
Foreslår bedre overvåking
Forskerne bak studien anbefaler å styrke overvåkingen av genetisk diversitet hos planter og dyr i Europa. Spesielt for arter og populasjoner som er i faresonen på grunn av klimaendringer. Den genetiske overvåkingen bør utvides til flere arter og land, og utføres i samarbeid over landegrenser.
Uten genetisk overvåking kan genetiske varianter hos arter forsvinne uten vi vet det, og deres motstandsdyktighet går tapt. Når en art og individer er borte, forsvinner deres genetiske kode for alltid, advarer forskerne.
– Det betyr ikke at all overvåking og bevaringsarbeid skal vente til genetiske analyser er på plass. Annen forskning har vist at den genetisk status til en art eller populasjon kan vurderes med eksisterende data fra overvåking, som for eksempel populasjonsstørrelse eller reduksjon av historisk forekomst i området, sier Alexander Kopatz fra NINA.
Figuren gir en oversikt over overvåking av genetiske diversitet, med formål om bevaring eller forvaltning, hos landene i studien. Oversikt over genetiske overvåkingsprogram for amfibier (a), fugler (b), rovdyr (c) og skogstrær (d). Få land har overvåking av genetisk diversitet for amfibier, mens flest land har etablert et program for en rovdyrart (Pearman et al. 2024).
Les hele artikkelen her:
Pearman, P. B., et al. Monitoring species genetic diversity in Europe varies greatly and overlooks potential climate change impacts. Nature Ecology & Evolution 2024.
Fakta:
- Biodiversitet, eller biologisk mangfold, viser til alt mangfold av liv på jorden, både mellom arter, men også innad i arten.
- Genetisk diversitet er den variasjon som eksisterer på DNA-nivå mellom individer av samme art.
- Studien viser at det pågår lite overvåking av genetisk diversitet hos arter og bestander i Europa.
- Arter som er mest utsatt for klimaendringer blir heller ikke fanget opp av dagens overvåking.
- Forskerne anbefaler derfor at overvåkingen utvides til flere arter og land i Europa, og utføres i samarbeid over landegrenser.
- Studien ble gjort mulig av European COST Action G-BiKE (lenke)
Kontaktpersoner:
- Alexander Kopatz, forsker, Norsk institutt for naturforskning, Trondheim, e-post: alexander.kopatz@nina.no, tlf. 451 32 514
- Joost Raeymaekers, Professor, Nord universitet, Bodø, e-post: joost.raeymaekers@nord.no, tlf. 401 69 679