Det levde anslagsvis 280 voksne fjellrever i Norge i fjor. Bestanden av voksne fjellrever har dermed tredoblet seg siden 2008.
Fjoråret ble en nedtur for fjellreven, men bestanden av voksne rever har tredoblet seg siden 2008. Foto: Jørn J. Fremstad, NINA
Den nye bestandsmodellen for fjellrev bygger på fangst-gjenfangst av unike individer, og den gir et realistisk anslag på hvor stor bestanden av fjellrev i Norge faktisk er. Modellen er utviklet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet og Naturvårdsverket i Sverige. Overvåkingen bygger på årlig kontroll av kjente fjellrevhi, og kartlegging av antall individer gjennom DNA.
– Modellen dokumenterer at det har vært en jevn økning i bestandene i Sør- og Midt-Norge siden 2008, mens de nordligste delbestandene har vært preget av stagnasjon og nedgang, forteller seniorforsker Nina E. Eide i NINA.
Antall kull mer enn halvert
Fjoråret ble imidlertid en nedtur for arten som er oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Totalt ble det dokumentert 26 valpekull av fjellrev i Norge i 2019, mot 58 i toppåret 2018. Det går fram av rapporten Fjellrev i Norge 2019. Ifølge Eide kommer ikke dette som noen overraskelse.
– Vi forventet få valpekull i Sør-Norge, fordi bestandene av smågnagere har vært svært lave. Fordelingen av kull rundt i landet ser ellers ut til å følge de observerte forekomstene av smågnagere, sier Eide.
Totalt ble det dokumentert 26 kull av fjellrev i Norge i 2019, og de fordeler seg slik:
Sør-Norge: Finse (1) og Snøhetta (1).
Midt-Norge (Trøndelag og Nordland): Kjølifjellet/Sylane (3), Blåfjellet (3), Hestkjølen (2), Børgefjell (1) Junkeren (3), og Saltfjellet (7)
Troms og Finnmark: Indre Troms (2) og Varangerhalvøya (3).
Delbestandene fungerer sammen
Samlet sett ser det ut til at fjellrever har begynt å vandre mellom det som tidligere har vært isolerte delbestander. Det er blitt mer eller mindre sammenheng mellom delbestandene helt fra Snøhetta i sør til Saltfjellet i nord, noe som gir verdifull utveksling av individer og gener.
– Når vi får reetablert fjellreven i mellomliggende fjellområder kortes avstandene mellom delbestandene inn. Dette ser ut til å ha stor effekt på delbestandenes levedyktighet, blant annet gjennom økt inn- og utvandring, sier Eide.
Fortsetter på Varangerhalvøya
Tiltaket med å sette ut fjellrev på Varangerhalvøya fortsetter. Totalt er det satt ut 69 valper her de siste tre årene. Utsettingene har så langt trolig reddet denne delbestanden fra å dø ut, da bare en av de opprinnelige revene ble funnet igjen i prøvene som ble tatt i 2019. De tre kullene som ble født på Varangerhalvøya hadde alle opphav i avlsprogrammet.
Utsatte valper har også vandret videre og bidratt til andre delbestander både i Norge, Sverige og Finland. Flere av fóringsautomatene utplassert gjennom Interegprosjektet Felles Fjellrev Nord i Indre Troms og Reisa Nord er aktivt i bruk, og nye rever har kommet inn i begge fjellområdene.
– Selv om bestandene i Nord-Norge fremdeles er kritisk lave, er det allerede noen tegn på økt aktivitet og positiv effekt av tiltakene iverksatt siste tre år, sier Nina E. Eide.
Fjellreven er oppført som kritisk truet på den norske rødlista (2015). Overvåkingsprogrammet for fjellrev ble etablert i sin nåværende form i 2003, da den første handlingsplanen kom, og er nå forankret i den nye handlingsplanen for fjellrev (2017-2021).
Kontakt: Nina E. Eide
Les rapporten Fjellrev i Norge 2019
På Miljøstatus finner du oversikten over antall registrerte kull tilbake til 1998.
Les mer om fjellrev på
Felles fjellrev
Avlsprogrammet for fjellrev
Fjellrev i Finnmark (COAT)