Hva er årsaken til at laks blir kjønnsmoden på forskjellige tidspunkt? Og hvilke konsekvenser har det? Det har Astrid Raunsgard undersøkt i doktorgradsarbeidet sitt.
Villaksen tilbringer fra ett til fem år i sjøen for å spise seg stor, før den returnerer til ferskvann for å føre slekta videre. Noen tar risikoen ved å være lenge i sjøen, og vender tilbake som storlaks. Andre velger den motsatte strategien. Kunnskap om både årsaken til, og konsekvenser av, at laksen velger som den gjør, er essensielt for god forvaltning av villaksen.
– I arbeidet mitt har jeg forsøkt å forstå hvordan samspillet mellom vekst, gener og miljø påvirker variasjon i tidspunkt for kjønnsmodning hos villaksen. Jeg har også undersøkt hvordan variasjon i alder ved kjønnsmodning påvirker reproduktiv suksess, forteller Astrid Raunsgard.
Hun har tatt doktorgraden sin ved NTNU, samtidig som at hun har jobbet ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). I tillegg til hovedveileder Sigurd Einum fra NTNU, har NINA-forskerne Geir Bolstad, Eva Bonsak Thorstad og Yann Czorlich vært biveiledere for Raunsgard.
Data fra over 200 000 lakseskjell
I arbeidet sitt har Raunsgard analysert data fra fiskeskjell fra over 200 000 fisk, samlet inn over 28 år i 179 norske elver.
For det første fant hun at når miljøet endrer seg så vil laks med ulike genvarianter (genotyper) respondere ulikt. Mens laks av en genotype responderte med å utsette kjønnsmodning, og bli et ekstra år i havet, kunne en annen respondere ved å bli et år kortere.
Et noe overraskende funn fra studiene var at dersom laksen opplever en brå stopp av vekst i havet, førte det til økt alder for kjønnsmodning.
– Hypotesen min var det motsatte, at en brå vekststopp ville føre til lavere alder ved kjønnsmodning, forklarer hun.
Raunsgard oppdaget også at hvilken genotype laksen hadde, påvirket hvor lønnsomt det var å vente et år ekstra i havet. For individer av én genotype, økte fruktbarheten mer ved å tilbringe et ekstra år i havet enn den gjorde for individer av en annen genotype.
Det at hun kunne observere et lignende mønster i 174 populasjoner, hvor fruktbarheten økte med gjennomsnittlig alder for kjønnsmodning, tyder på en genetisk årsak bak forskjellene mellom populasjoner i gjennomsnittlig alder for kjønnsmodning og vekst i havet.
Raunsgard forsvarer oppgaven sin 25.april kl 13:15 i S3, Sentralbygg 1, NTNU Gløshaugen, Trondheim, og skal holde prøveforelsening med temaet «Genotype by environment interactions and the evolution of plasticity» 10:15 samme sted. Les mer om disputasen til Raunsgard på nettsidene til NTNU.
Kontakt: Astrid Raunsgard