Status for fjellreven i Norge i 2017 presenteres i en ny rapport, som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet. Arten er fortsatt oppført som kritisk truet på den norske rødlista (2015), men støttetiltak og forekomst av smågnagere sørger for at utviklingen går riktig vei.

Minst 40 nye kull

– Den totale fjellrevbestanden i Norge anslås å være minst 135 voksne individer, og dette er høyere enn minimumstallene fra de to siste årene. Vi har registrert totalt 40 nye fjellrevkull i Norge i år med totalt 192 valper, og totalt 71 kull i Skandinavia, forteller Nina E. Eide, seniorforsker i NINA, som koordinerer overvåkingsarbeidet på fjellrev.

Til sammen er 128 fjellrev registrert ved hjelp av innsamling og DNA-analyser av biologiske prøver fra fjellrev. Cirka 60-70 prosent av dem er kjent fra tidligere år.

Kan være flere

Kullene registrert i Norge er fordelt over ti ulike fjellområder. Det er registrert ett kull på Hardangervidda, fem kull ved Finse, ett kull i Nordfjella, ett kull i Ottadalen Nord/Reinheimen, 14 kull og klart flest ved Snøhetta, to kull i Knutshø, fire kull i Kjølifjellet/Sylan, tre kull i Blåfjellet, tre kull i Hestkjølen, to kull i Junkeren og to kull på Saltfjellet.

– Det kan også være flere kull enn dette. På Hardangervidda har vi innmeldte observasjoner og rundt Finse observasjoner med viltkamera som kan tyde på at det er flere fjellrevkull enn hva som er registrert i disse fjellområdene, forteller Eide.

Fjellrevkull i Reinheimen i år. Foto: Thomas Rødstøl/SNO

Vokser tettere sammen

Det er registrert flest fjellrever i Sør-Norge, og bestanden her utgjør 62,5 prosent av totalantallet. Overvåkingen viser at avstandene blir kortere mellom delbestandene i landsdelen og det er økende utveksling av individer mellom delbestander, også over til Sverige.

– Med nye kull både i Nordfjella og Reinheimen er avstanden blitt kortere mellom delbestandene i Sør-Norge. Mange innmeldte observasjoner av fjellrev mellom Dovrefjellsregionen og Finse/Hardangervidda bekrefter også at utveksling av individer skjer over relativt lange avstander. Mellom disse store fjellområdene vet vi relativt lite om historisk utbredelse, da disse områdene i liten grad har blir kartlagt og beskrevet med tanke på fjellrev. Nye kull i Knutshø, Kjølifjellet og Sylan gjør at det nå også er mer eller mindre sammenheng fra Norges største fjellrevbestand på Snøhetta og østover til Helags i Sverige, forklarer Eide.

Utveksling øker genetisk variasjon

Økt sammenheng mellom tidligere svært isolerte delbestander, gir økt utveksling av individer og generelt mer flyt i hele bestanden. Dette reduserer faren for innavl betydelig og forskning viser allerede nå positive effekter med økt genetisk variasjon, og større andel av revene som reproduserer i de fleste delbestandene sør for Saltfjellet, som alle er i positiv utvikling.

– Med dette har man nådd en viktig milepæl i bevaringsarbeidet på fjellrev. Denne utviklingen kan få en selvforsterkende effekt, og vi kan trolig vente en enda raskere vekst i delbestandene framover, sier Eide, som sammen med flere kolleger i NINA også er sentrale i bevaringsarbeidet på fjellrev.

Ser mørkere ut i nord

Det er mellom Sylan og Børgefjell i Midt-Norge registrert seks kull i Blåfjella/Hestkjølen, men ingen kull i Børgefjell og kun fire kull i Saltfjellet/Junkeren i Nordland. Dette er mest sannsynlig en følge av at veksten i smågnagerbestandene er faseforskjøvet, og vil slå til her først neste år. Nord for dette er det heller ikke i år registrert noen fjellrevkull, og situasjonen ser mørkere og mørkere ut for hvert år som går.

– De tre nordligste delbestandene av fjellrev på Varangerhalvøya, Ifjordfjellet og Reisa Nord er på randen av å dø ut. Antall individer går stadig nedover og det er de samme individene som sitter igjen over flere år. Situasjonen er noe bedre for bestanden i Indre Troms, fordi den henger sammen med den svenske bestanden, forklarer Eide.

Med nye støttetiltak kan imidlertid fjellrevbestanden ta seg opp igjen også på Nordkalotten. Det er planlagt utsetting av 29 fjellrever på Varangerhalvøya (se pressemelding fra Miljødirektoratet) og satt i gang ytterligere tiltak gjennom Interregprosjektene Felles Fjellrev Sør og Felles Fjellrev Nord.

Følger smågnagerår

Det er kjent at antall årlige kull og størrelsen på kullene hos fjellrev følger svingningene i smågnagerbestandene i landet. Når det er bunnår for smågnagerne registreres det ingen eller få og små kull og i år med mange smågnagere skyter antall fjellrevkull i været.

Valper som fødes inn i oppgangsår har også høy overlevelse og føder gjerne i større grad egne valper enn valper som fødes i toppår for smågnagere, der tettheten smågnagere vil falle raskt utover høsten og vinteren.

–  I 2017 har kullstørrelsen vært størst i sør og har avtatt markant fra sør mot nord. Mye tyder på at det har vært en smågnagertopp sør for Jotunheimen og Jostedalsbreen, mens det var lavere tettheter av smågnagere i Snøhetta/Dovrefjell. Vi forventer imidlertid en topp i smågnagerår i dette området neste år. Vi forventer også en oppgang i smågnagerbestanden langs grensefjellene fra Sylan i Norge og Helags i Sverige og nordover til Indre Troms, men en noe lavere forekomst øst til Finnmark. Hvis smågnagerbestandene fortsetter å øke, kan vi se en formidabel økning i antall fjellrev i de kommende årene, avslutter Eide.

Fakta om overvåkingen av fjellrev:

• Overvåkingen bygger på årlig kontroll av kjente fjellrevhi og kartlegging av antall individer gjennom DNA.
• Koordineres av NINA og gjennomføres av Statens Naturoppsyn, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• NINA gir årlig ut en rapport fra overvåkingsprogrammet.
• Data fra overvåkingsprogrammet er helt sentralt i forskningen på fjellrev.
• Les mer på NINAs hjemmeside: Fjellrevovervåking

Les hele rapporten her:
NINA Rapport 1433. Fjellrev i Norge 2017. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev.

Kontaktperson:
Nina E. Eide

• 21 desember 2017
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 10391