Økosystembasert forvaltning er et begrep som er gradvis utviklet fra 1980 og fram til i dag, som en motvekt til en stadig mer sektor-basert, fragmentert og spesialisert forvaltning, med økende målkonflikter. 

Økosystembasert forvaltning innebærer en mer helhetlig forvaltning hvor en tar utgangspunkt i tålegrensene og de geografiske rammene til økosystemene, der hovedmålet er å bevare økosystemenes struktur og funksjon. Det er også sentralt i økosystembasert forvaltning at forvaltningen er adaptiv, noe som innebærer at den tilpasses ettersom ny kunnskap kommer til eller mål oppnås. I Norge har myndighetene et uttalt mål om å drive mer økosystembasert forvaltning.

Ny rapport kartlegger status

Forskere og en fagbibliotekar fra NINA, Oslo-Met, Fridtjof Nansens Institutt og NIVA, som alle er knyttet til forskningssenteret CIENS, har nå systematisert den internasjonale forskningen som finnes om erfaringer med og forutsetninger for økosystembasert forvaltning. Resultatet foreligger i en ny rapport.

– Vi fant mye forskning om kunnskapsgrunnlaget og støtteverktøy som kan legge til rette for økosystembasert forvaltning. Det var derimot færre eksempler på studier som belyser erfaringer med gjennomføring av økosystembasert forvaltning. Det trenger vi flere av, sier NINA-forsker Øystein Aas, som har ledet prosjektet.

Litteraturen viser at de fleste land ikke har kommet særlig langt med å implementere økosystembasert forvaltning i praksis - selv om tilnærmingen har vært en målsetting internasjonalt i flere tiår.

– Hvorfor fortsetter forvaltningen å være så fragmentert? Hva skal til for å bryte ned sektorbarrierene? Vi trenger mer kunnskap om dette, sier senioranalytiker Christian Prip ved Fridtjof Nansens Institutt.

Hva er suksessfaktorene?

Ett av spørsmålene forskerne stilte seg var hva som kjennetegner de vellykkede eksemplene på økosystembasert forvaltning. To norske eksempler som trekkes fram i rapporten, er vannforvaltningen slik den er lagt opp etter EUs vanndirektiv og de marine havforvaltningsplanene for Norskehavet og Barentshavet.

– Administrativt og juridisk er disse eksemplene veldig forskjellige. Vannforvaltningen har for eksempel opprettet nye institusjoner, vannmyndigheter, på tvers av sektorer, og har miljøkvalitetskrav for vannforekomstene som er forankret i lovverk. Havforvaltningsplanene er mye «løsere» organisert, og har ikke et like krevende juridisk og administrativt opplegg, forklarer Aas.

Forskningslitteraturen dokumenter at politisk vilje kan spille en avgjørende rolle, men at ulike politiske interesser i ulike sektorer også utgjør barrierer mot vellykket gjennomføring. Stor grad av spesialisering og sektororganisering ser ut til å vanskeliggjøre helhetlig politisk lederskap som sikrer økosystemene og deres tjenester på lang sikt.

– Gjennomgangen av litteraturen viser at det det er behov for mer forskning på hvilke faktorer og forhold som kan bidra til å fremme politisk vilje og lederskap, sier Aas.

Tettere samspill på tvers av forvaltningsnivå

Litteraturen dokumenterer også hvordan økosystembasert forvaltning har medført tettere samspill på tvers av forvaltningsnivå, ikke bare på tvers av politikkområder. 

– I flere europeiske land har lokale og regionale myndigheter en aktiv rolle i forbindelse med iverksettingen av noen EU-direktiver, som for eksempel vanndirektivet. Dette har ført til sterkere innslag av samhandling også med EU-nivået, og med andre lands forvaltninger, sier Marthe Indset ved OsloMet.

Ny metode for fagfeltet

Selve metoden forskerne har brukt, en kvantitativ, systematisk og etterprøvbar litteratursyntese, er så langt relativt lite brukt i miljøforskningssammenheng i Norge. Metoden kommer fra medisinsk forskning, og har vært en svært viktig brikke i dette arbeidet.

– En slik kvantitativ litteratursyntese er en systematisk, bred og ikke skjev gjennomgang av et felt. Ved å lage en oversikt over et stort antall studier, kan en lettere danne seg et kvantitativt eller mer systematisk bilde av forskningen på et felt, forklarer Aas.

Det innledende søket resulterte i 11 755 unike publikasjoner offentliggjort mellom januar 2005 og mai 2019. Etter å ha screenet arbeidene etter fastsatte kriterier og relevans, satt forskerne igjen med 1071 publikasjoner som de klassifiserte og så nærmere på.

Aas understreker at kombinasjonen av sterk bibliotekfaglig kompetanse og forskere innen relevante fagfelt har vært avgjørende for å løse denne type oppdrag, som ble utlyst av Norges forskningsråd på vegne av miljømyndighetene.

Kontaktperson i NINA: Øystein Aas
Kontaktperson OsloMet: Marthe Indset
Kontaktperson FNI: Christian Prip
Kontaktperson NIVA: Froukje Maria Platjouw

Les mer: NINA Report 1802: Ecosystem-based management: Miracle or Mirage?

Du kan også høre mer om dette temaet på CIENS-webinaret «Synteser innen klima- og miljøområdet: Ideelle verktøy for kunnskapsbasert forvaltning og politikk» torsdag 30.april 9-10. Webinaret arrangeres via zoom. Meld deg på her.

• 28 april 2020
• Tekst: Anne Olga Syverhuset
• Antall visninger: 5935