Elisabeth Veivåg Helseth disputerte forrige uke etter å ha skrevet doktorgrad om hvilke verdier som dominerer skogforvaltning og lokal samfunnsutvikling.
Hovedmålet med doktorgradsprosjektet til Elisabeth Veivåg Helseth har vært å undersøke hvordan ulike måter å verdsette og forvalte skog på kan fremme gjennomgripende endringer i retning av en bærekraftig samfunnsutvikling.
– Jeg er spesielt opptatt av hvilke verdier som ligger til grunn for samfunnsutviklingen og hvilke verdier vi styrer etter, forteller Helseth.
Ubalanse i hvilke verdier som blir fremmet
Doktorgradsarbeidet inkluderer fire artikler, der to nå er publisert. Helseth har gått gjennom litteratur på flere områder og intervjuet en rekke aktører innen norsk skogforvaltning. Gjennom en spørreundersøkelse blant innbyggerne i 12 distriktskommuner har hun også undersøkt innbyggernes perspektiv på verdier av skog og på bærekraftig samfunnsutvikling.
– Ett av funnene er at det er en ubalanse i hvilke verdier som blir fremmet i norsk skogforvaltning, forteller Helseth.
Goder som kan handles med eller brukes direkte, slik som tømmer, blir i stor grad favorisert foran andre naturgoder som for eksempel naturmangfold eller rekreasjon.
– Offentlige tilskudd innrettet mot effektiv produksjon av tømmer, kombinert med en dominans av markedsbasert verdsetting, bidrar til å opprettholde skjevheten, forteller Helseth.
Et annet funn hun trekker fram er at vanlige innbyggere i en kommune i liten grad føler seg involvert i skogforvaltning.
– Det er få arenaer å medvirke på for de som ikke eier skog, og systemet legger i liten grad opp til at folk skal engasjere seg i skogforvaltningen, forteller hun.
Finnes alternativer til grønn vekst og vern
I arbeidet har hun også sett på hvordan ulike bærekraftsbaner fremmer bestemte verdier. Slike bærekraftsbaner er forstått som en samlet forestilling om hva som må til for å oppnå bærekraft i fremtiden, støttet opp i konkrete fagmiljøer, og gjennom egne «pakker» med politikkforslag.
– Hvordan vi forvalter skog i dag er preget av at bærekraftsbanene grønn vekst eller naturvern blir satt opp mot hverandre. Men det finnes alternativer, slik som vekstfri utvikling og øko-kulturell forvaltning, som legger vekt på å ta vare på samspillet mellom menneske og natur. Dessverre blir disse andre bærekraftsbanene marginalisert i dag, sier Helseth.
I arbeidet har hun blant annet støttet seg på naturpanelets (IPBES) verdirapport, og hun stiller spørsmål om hvordan verdier som vi ikke kan måle mot hverandre i penger kan få plass i beslutningsprosessene. Samtidig mener hun det er avgjørende med kunnskap om hvilke kjerneverdier vi styrer samfunnsutviklingen etter. En prosess styrt med effektivitet som grunnleggende verdi får gjerne et annet utfall enn en prosess der omsorg er den grunnleggende verdien.
Jobber videre med gjennomgripende endringer og naturverdier
Doktorgradsprosjektet, som startet i 2019, har vært en offentlig sektor PhD i samarbeid mellom Distriktssenteret og NMBU. Etter 13 år som byråkrat tok Helseth steget inn i forskningen for fullt da hun begynte å jobbe i NINA i mai.
– Det er en stor overgang, og veldig spennende. Jeg lærer mye av de dyktige kollegaene mine, og jeg ser fram til å utvikle nye forskningsprosjekter i NINA.
I NINA skal hun blant annet arbeide med bærekraftig samfunnsutvikling, gjennomgripende endringer, og naturverdier. Hun påpeker at det er nødvendig å skape flere arenaer og et språk for at folk kan uttrykke de ulike verdiene de har knyttet til natur.
– Jeg har lyst til å jobbe videre med å utvikle metoder for hvordan verdier kan fanges opp og settes i system slik at de kan brukes i beslutninger. For å få til det på en god måte må vi åpne opp for at det finnes ulike ideer for hva som er viktig for framtidig samfunnsutvikling.
Helseth er særlig opptatt av å skape rom for å legitimere og drøfte bærekraftsbaner knyttet til vekstfri utvikling.
– I Europa er de langt foran oss med forskning på degrowth og postgrowth, og jeg ønsker å styrke kunnskapen om disse viktige temaene i Norge, avslutter hun.
Les mer om naturpanelets verdirapport.
Lenke til artiklene:
Value asymmetries in Norwegian forest governance: The role of institutions and power dynamics.
Forest ecosystem services in Norway: Trends, condition, and drivers of change (1950–2020).
Kontakt: Elisabeth Veivåg Helseth