Gamle eiker er levested for en rekke sjeldne arter, men slike eiker er mangelvare. Nå vil forskere framskynde trærnes aldringsprosess for å løse boligkrisen.
Eika har fasaden i orden, men vil de kresne leieboerne flytte inn? Foto © Björn Nordén/NINA
Villet vandalisme
De brekker av ei grein her, borer et hul der, tar motorsaga fatt og flerrer store stykker bark. Neida, det er ikke vandaler på ferde. Tvert imot er det forskere som med viten og vilje skader trærne, det kalles veteranisering.
I 2012 ble 35 eiker i Søndre Berg i Tønsberg veteranisert. Målet er å framskynde treets aldringsprosess, for å skape nye boplasser for arter som lever i gamle eiketrær. Og det hele foregår selvsagt under nøye kontrollerte forhold.
–Vi etterligner naturlige prosesser som hakkespetthull og barkskader. Slike hulrom og sprekker er nemlig leveområder for en rekke insekter, sopp og lav, forteller Björn Nordén, forsker i NINA.
Han leder den norske delen av det internasjonale prosjektet, et samarbeid mellom forskere i Sverige og England, der et tjuetalls studieområder har vært gjennom den samme behandlingen.
Forskerne etterligner naturlige prosesser som barkskader, toppkapping og lager hakkespetthull og innebygde fuglekasser for å framskynde aldringsprosessen i allerede gamle eiker. Målet er å skape nye boplasser for arter som lever her. Foto © Björn Nordén.
Boligmangel
Eik er sannsynligvis det norske treslaget som huser flest arter. Om lag 1500 arter er knyttet til eik, og mange av disse er eikespesialister med en fåtallig forekomst i hele Europa. Døde greiner, hulrom og råtten ved er eksempler på tilholdssteder for arter med sære krav til bolig.
Utfordringene for disse artene er at de gamle eikene blir stadig færre, fordi trærne hugges vekk eller dør. For det er først når eika runder sine første århundrer det begynner å bli skikkelig liv.
–Selv om vi har bevart noen gamle eiker og nyplantet trær så mangler mellomgenerasjonen. I dag har vi rett og slett fått en generasjonskløft blant eiker mange steder, forteller Nordén.
Det er derfor forskerne har det så travelt.
En eremitt blant mange
Tønsberg er også det eneste kjente tilholdsstedet for eremitten i Norge, en rødlistet bille som trues av mangel på leveområder. Siden den ikke greier å fly lenger enn et par hundre meter greier den heller ikke å spre seg til nye leveområder. Håpet er nå at både eremitten og andre arter skal finne veien til de veteraniserte trærne. Men først må altså svovelkjuken komme på banen. Denne soppen bidrar til å hule ut eikene, og danne hulrommene som eremitten er avhengig av.
Svovelkjuke bryter ned eikeveden og bidrar til å lage vedmuld. Vedmuld er den myke, brunrøde massen som dannes inne i hulrommene, en herlig miks av råtten ved, blader og rusk, sopptråder, rester av døde insekter og kanskje et gammelt fuglereir. Dette er en næringsrik blanding som fungerer som en gourmetrestaurant for småkryp. Foto © Anne Sverdrup-Thygeson.
I fjor var Nordén tilbake på åstedet for å undersøke fremgangen i prosjektet. Til hans glede var ingen av de skadede eikene var døde eller døende, det viser at behandlingen ikke er for drastisk. Men som alt annet med eiker tar ting tid.
–Ennå er det nok en stund til vi finner hulrom, men noen sopparter har allerede etablert seg og jobber med saken. Så selv om det er for tidlig å konkludere, tror jeg vi er på sporet av noe her, sier Nordén.
På rett spor
Restaurering av leveområder for naturmangfoldet blir stadig viktigere i takt med at arter dør ut fra de små og isolerte leveområdene de har igjen. Men ennå er dette et nytt forskningsfelt, og metodene må prøves ut. Denne studien er en del av NINAs nye strategiske instituttsatsinger på restaureringsekologi, som er en del av basisbevilgningen fra Norges forskningsråd.
Foreløpige resultater fra et av studieområdene i Sverige viser at fem billearter som er oppført på den svenske rødlista allerede har besøkt de kunstige hakkespetthullene. I tillegg har hele ni billearter har besøkt de innebygde fuglekassene. Blant annet den nevnte eremitten, og eikegullbasse, en annen rødlisteart som deler eremittens krav til leveområde.
–Dette er langvarige prosesser, men jeg er spent på fortsettelsen, kanskje kan de veteraniserte eikene være til gagn både for sjeldne sopparter, lav og billearter som eikegullbasse også her til lands, avslutter Nordén.
Men først om noen år får vi altså svar på om prosjektet kanskje kan løse boligkrisen i Tønsberg.
Tønsberg er det eneste kjente tilholdsstedet for eremitten (Osmoderma eremita) i Norge, en rødlistet bille som trues av mangel på leveområder. Foto © Oddvar Hansen/NINA.
Eikegullbasse (Protaetia marmorata) er en av flere andre rødlistete insekter som deler eremittens krav til leveområde. Foto © Oddvar Hansen/NINA.
Kontakt:
Björn Nordén
Les mer om gamle, hule eiker:
Hule eiker: Biomangfoldborger
Hule eiker skal overvåkes
Hule, gamle og grove eiker - viktige levesteder for mange truete arter av blant annet insekter, sopp og lav. Faktaark fra ARKO