News

 

Ekspertpanel mener at klodens kriser ikke kan løses hver for seg

Publisert: 18. desember 2024
Tekst: Anne Olga Syverhuset

I en ny rapport presenterer Naturpanelet over 70 mulige tiltak som kan bidra til å håndtere utfordringer innen naturmangfold, vannkvalitet, matsikkerhet, helse og klima i sammenheng.

Ekspertpanel mener at klodens kriser ikke kan løses hver for seg
Åpne bekker demper problemer med overvann og flom, og gir bedre leveområder for natur enn å føre vannveier i rør. Dette er et eksempel på en naturbasert løsning i by, som er et konkret tiltak som kan bidra til å løse flere utfordringer samtidig. Foto: Lajla Tunaal White / NINA.

Beskjeden er krystallklar: Det er mer effektivt og vil fungere bedre å adressere tap av naturmangfold, vann- og matsikkerhet, helserisiko og klimaendringer sammen, enn hver for seg. Rapporten fra Naturpanelet (IPBES) er konklusjonene fra tre års arbeid fra 165 ledende internasjonale eksperter fra 57 land.

– Krisene og utfordringene vi har knyttet til biologisk mangfold, vanntilgang og -kvalitet, matsikkerhet, helserisiko og klimaendringer henger tett sammen. Det innebærer at det ikke er mulig å løse disse problemene hver for seg, sier forskningssjef Leonard Sandin i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Sandin har ledet arbeidet med kapittelet som har sett nærmere på løsninger som retter seg mot vann.

–  «Nexus-tilnærminger» som ser sakene i sammenheng gir oss mer sammenhengende og godt samordnede løsninger, som kan føre oss i retning av de gjennomgripende endringene som er nødvendige for å nå utviklings- og bærekraftsmålene våre, sier den amerikanske professor Pamela McElwee, som var en av dem som ledet arbeidet med rapporten.


Vi har prioritert kortsiktig gevinst over naturen

Rapporten følger opp Naturpanelet sin verdirapport om naturverdier og verdsetting av natur, som kom i 2022, og Naturpanelets globale rapport om naturen, som kom i 2019. Den globale rapporten slo fast at menneskelig aktivitet har endret naturen og tilgangen til naturgodene vi er avhengige av betydelig over hele kloden, og rapporten identifiserte de viktigste årsakene til naturtap. 

Den nye rapporten som kom tirsdag denne uka understreker hvordan overforbruk og populasjonsvekst forsterker de negative påvirkningene på både natur, vann, mat, helse og klima. Den understreker også at over halvparten av det globale brutto nasjonalproduktet er avhengig av naturen.

– Dagens beslutningstaking har prioritert kortsiktig økonomisk gevinst, men ignorert kostnadene for naturen, og har ikke klart å stille aktører til ansvar for negativt press på naturen, sier McElwee.


Finnes positive framtidsscenarioer – men vi kan ikke fortsette i samme spor

Rapporten ser nærmere på 186 ulike framtidsscenarioer fra 52 separate studier. Disse studiene har sett på hvordan de ulike områdene vil påvirke hverandre, i hovedsak fra 2050 til 2100.

Et hovedbudskap er at hvis vi fortsetter som i dag, vil resultatet bli svært dårlig for naturmangfold, vannkvalitet og helse, med verre klimaendringer og økte utfordringer med å nå globale mål. 

– Framtidsscenarioene peker på at det fortsatt er negativ utvikling for naturmangfold, vannkvalitet, matsikkerhet, helse og klima. Det positive er at vi allerede har mange mulige tiltak tilgjengelige som gjør at vi kan klare å forvalte og forbedre disse fem ulike elementene sammen, sier Sandin.

De framtidsscenarioene som gir de bredeste positive effektene er de som har tiltak som fokuserer på bærekraftig produksjon og forbruk i kombinasjon med å bevare og resataurere økosystemer, redusere forurensning, samt tiltak mot og tilpasning til klimaendringer, ifølge den britiske professoren Paula Harrison, som også var med på å lede arbeidet.

Presenterer mer enn 70 konkrete tiltak

I rapporten presenterer forfatterne mer enn 70 mulige tiltak som kan bidra til å håndtere de ulike utfordringene sammen. Eksempler på slike tiltak er å restaurere karbonrike økosystemer, slik som skog, naturbaserte løsninger og områdebasert bevaring. 

– Og fra vårt vannkapittel har vi for eksempel tiltak som integrert bruk av vanninfrastruktur, håndtering av avløpsvann og endret damdrift, inkludert fjerning av dammer, sier Sandin.

Rapporten foreslår også åtte steg for å hjelpe beslutningstakere, lokalsamfunn og andre aktører med å identifisere problemer og felles verdier slik at de kan samarbeide om løsninger for en rettferdig og bærekraftige framtid, presentert som et grafisk veikart.

•    Les pressemelding fra Miljødirektoratet om den nye rapporten  
•    Se IPBES sin verdirapport (2022) oppsummert med bilder, lyd, film og tekst.
•    Les oppsummering av rapporten «IPBES Global assessment of biodiversity and ecosystem services» (2019) på norsk i dette faktaarket, utarbeidet av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.
•    Les mer om Naturpanelet og hvordan NINA bidrar inn i arbeidet.

Kontakt i NINA: Leonard Sandin
 

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: