Ny forskning har avdekket liten genetisk variasjon og ekstrem grad av innavl hos ulv i Skandinavia. Det kan på sikt true bestanden, fordi dårlige gener videreføres og kan føre til redusert reproduksjonsevne og lavere overlevelse.
Ulv fotografert i Åmot i Hedmark. Foto: Viltkamera.nina.no
Det er svenske og norske forskningsmiljøer, samt en amerikaner og en brite, som står bak studien, som har undersøkt genene til nærmere 100 ulver i Skandinavia. Forskerne har gjennomført en detaljert undersøkelse av hele genmaterialet til skandinaviske ulver, ut fra såkalt helgenomsekvensering.
Resultatet er publisert i den anerkjente tidsskriftet Nature Ecology & Evolution. (lenke)
Fant lav genetisk variasjon
Som forventet fant man en ekstrem grad av innavl hos ulvene i Skandinavia. Bestanden er i gjennomsnitt på nivå med søskenslektskap i en større bestand. Det mest slående var likevel den ekstreme mangelen på genetisk variasjon man fant hos en del individer.
– Vi fant enkeltindivider med lange gensekvenser, i flere tilfeller hele kromosomer, som er helt uten variasjon. Når det i tillegg er en god del dårlige genvarianter, vil mange dårlige egenskaper, som redusert reproduksjonsevne, eller defekter i tannstilling og skjelett, bli synlig blant skandinaviske ulver, sier Øystein Flagstad, genetiker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og en av forskerne bak studien.
Kjent opprinnelse
Den ekstreme innavlen skyldes at hele den skandinaviske ulvebestanden kan tilbakeføres til kun fem ubeslektede individer. Ulven var praktisk talt utryddet på den skandinaviske halvøya i 1960-årene. Dagens bestand i Norge og Sverige er av finsk-russisk opprinnelse og stammer totalt sett fra fem ubeslektede ulver som har vandret inn fra øst.
– Første ulvekull ble registrert i Nyskoga-reviret i 1983 med søskenparringer i samme revir etter at det opprinnelige paret døde. Andre familiegruppe etablerte seg i 1991, etter at en ny finskrussisk immigrant ankom, og fram til 2007 kunne hele bestanden tilbakeføres til disse tre ulvene. To nye immigranter fikk deretter valpekull første gang i 2008, forteller Flagstad.
Fant innavl hos Tivedenparet
Nye gener utenfra har en positiv effekt i en innavlet bestand. Denne studien viser imidlertid at også noen av immigrantene østfra var preget av innavl.
– Vi ser at enkelte av immigrantene hadde spor etter innavl. Dette gjelder ikke stammoren og de fire stamfedrene til den skandinaviske ulvebestanden. Det såkalte Tivedenparet derimot, som ble flyttet sørover av svenske myndigheter etter paretablering på grensen mellom Sverige og Finland, hadde spor etter innavl og viste seg dessuten å være bror og søster, forklarer Flagstad.
Disse to ulvene har så langt ikke bidratt med reproduserende avkom, men tispa er fortsatt i live, nå med en skandinavisk partner.
Trenger nye gener
Forskningsfunnene støtter opp om resultater fra tidligere forskning, som viser at flere immigranter utenfra trengs for langsiktig levedyktighet for skandinaviske ulver.
For at bestanden skal være levedyktig på sikt, kreves det en reproduserende immigrant per generasjon, altså omtrent hvert femte år. Ettersom det bare er fem ubeslektede ulver som har gitt reproduserende avkom i løpet av 35 år, er man snart ti år på etterskudd.
– Dersom eventuelle avkom fra Tivedentispa og de fire gjenlevende til den avdøde Tunturi-immigranten reproduserer, er vi nesten i rute. Tilgangen på immigranter er i utgangspunktet stor nok, da vi har registrert cirka 25 immigranter i Skandinavia siden årtusenskiftet, de aller fleste i nord. Lang og farefull ferd sørover fører imidlertid til at kun en liten andel av disse har kommet seg til den reproduserende delen av bestanden. Tre av de som kom seg igjennom, ble skutt, enten legalt eller illegalt, før de rakk å reprodusere, sier Flagstad.
Tenker langsiktig
Mange stusser nok over at forskerne er så opptatt av dette med redusert reproduksjonsevne, all den tid bestanden har vokst i den senere tid. Her er det viktig å skille mellom kortsiktige og langsiktige effekter.
– Innavlen i den skandinaviske ulvebestanden har ført til såkalt innavlsdepresjon i form av redusert reproduksjonsevne, enkelte skjelett- og tannstillingsdefekter, samt sterilitet hos noen hanner. For langsiktig overlevelse er derfor bestanden helt avhengig av jevnlig input fra immigranter, i snitt én per generasjon, for å motvirke en oppsamling av slike dårlige egenskaper, avslutter Flagstad.
Forskningsstudien bereder grunnen for en langt bedre forståelse av mekanismene bak innavlsdepresjon. Dataene vil kunne brukes i videre studier av genetikken knyttet til ulike egenskaper, som for eksempel reproduksjonsevne, adferd og pelsfargevarianter.
Kontaktperson i NINA:
Øystein Flagstad