To elgokser ble nylig funnet druknet i en dreneringsgrøft på Vega. Begge oksene var merket med GPS-halsbånd, og har trolig hektet seg fast i hverandre under slåsskamp, falt i grøfta og druknet.
Elgoksene (markert med gule og oransje symboler) kommer fra hver sin kant, møtes en time eller mindre før de havner i diket. www.dyreposisjoner.no
–Det er ikke uvanlig at elgokser slåss under brunsten. Men i løpet av de tretti årene vi har drevet med merking av elg, har vi aldri før opplevd at elg har hektet fast geviret i halsbåndet på dette viset, sier veterinær Bjørnar Ytrehus ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Oksene lå begge nedi vannet, der den nederste av oksene hadde to takker av geviret under halsbåndet til den øverste. Basert på sportegn på stedet og GPS-posisjonene til oksene, ser det ut til at de har hektet seg fast i hverandre under slåsskamp like ved dreneringsgrøfta. Sannsynligvis har den ene oksen tråkket uti grøfta og dradd med seg den andre i fallet. Trolig fikk de panikk da de falt ned i vannet og ikke kom fra hverandre, inhalerte vann og druknet etter kort tid.
Foto: Tomas Rautila
Uheldig hendelse
–Det hadde regnet mye i området i forkant av hendelsen. Dersom grøfta ikke hadde vært så full av vann, eller oksene ikke hadde falt uti, så tror vi oksene hadde kommet seg løs fra hverandre, sier Ytrehus.
–Dette er uheldig, da det er viktig for oss, både av hensyn til dyra og med tanke på den kunnskapen studien skal frambringe, at elgene ikke påvirkes av merkingen. Men merking og immobilisering av dyr vil alltid være forbundet med en viss risiko og selv om vi ved NINA jobber kontinuerlig med å forbedre metodene, er det umulig å eliminere denne risikoen helt og fullt.
Følger opp
I etterkant av hendelser som denne, blir det også gjennomført en evaluering av prosedyrene for merking. Hensikten er å unngå at tilsvarende hendelser skal inntreffe igjen.
–I dette tilfellet har vi vanskelig for å se at noe kunne vært gjort annerledes, sier veterinær Ytrehus. Merking med GPS-halsbånd er den teknikken som gir best og mest informasjon med minst inngrep, og vi har brukt den typen halsbånd som er best egnet til bruk på elg.
Unikt forskningsprosjekt
Elgoksene ble merket i januar i år, som en del av prosjektet «Evolutionary processes in age-structured moose populations: Towards sustainable management strategies in fluctuating environments». Prosjektet har som formål å avdekke ulike evolusjonære prosesser i en elgbestand, med spesiell fokus på de genetiske konsekvensene av jakt.
På oppdrag fra Forsøksdyrutvalget (FDU) undersøkte NINA i 2011 hvilke konsekvenser merking har for dyrevelferd, kondisjon, reproduksjon og overlevelse hos elgen på Vega. Studien viser at merkeaktiviteten generelt har liten effekt, da vi ikke ser noen nedgang i reproduksjon eller overlevelse hos de merka elgene over tid. De to oksene er således de eneste, av totalt 312 merkede elg på øya, som har dødd som direkte følge av at de bar et radiohalsbånd. I tillegg er det tre elger som har dødd under selve merkeprosessen. Totalt er det gjennomført 500 merkinger av elg på øya.
Kontakt:
Erling J. Solberg, seniorforsker
Bjørnar Ytrehus, veterinær
Morten Heim, overingeniør