Resultatene fra overvåkningen av elvemusling i Åelva i Nordland og Oselva i Hordaland er godt nytt for den nyttige og sårbare rødlistearten – og for elvene.
Vading med vannkikkert i Oselva i Hordaland, på utkikk etter elvemusling. Foto: Bjørn Mejdell Larsen.
16 elver er med i det nasjonale overvåkningsprogrammet for elvemusling. To av disse er Åelva i Nordland og Oselva i Hordaland. De har et nokså forskjellig utgangspunkt, men pilen peker nå rett vei for elvemuslingen i begge disse elvene.
Elvemuslingene i Åelva renser 0,7 m3 vann per sekund
- Åelva er ei elv man kan forvente skal ha det bra, med mye urørt natur, sier NINA-forsker Bjørn Mejdell Larsen.
Ved overvåkningsundersøkelsene i 2013 ble det funnet flere muslinger på telleflatene enn i 2006, og det var fortsatt en svært høy andel av unge muslinger.
- Rekrutteringen har ikke endret seg. Det er noen veldig sterke årsklasser og naturlige svingninger fra år til år, forklarer Larsen.
Forskerne har beregnet at det totale antallet elvemuslinger i Åelva er i overkant av 2,5 millioner. Det store antallet muslinger bidrar positivt til å opprettholde en god vannkvalitet i vassdraget. Hvert døgn passerer omtrent 50 liter vann gjennom en voksen musling. Om vi antar at bare halvparten av muslingene i Åelva er store nok til å klare å filtrere denne mengden vann, vil det fortsatt bety at en vannføring på hele 0,7 m3/s hver dag passerer gjennom muslingene og blir renset! Dette tilsvarer den totale vannføringen i vassdraget i lange perioder med lite vann om sommeren.
En voksen elvemusling kan rense 50 liter med vann i døgnet. Det bidrar til å opprettholde god vannkvalitet i vassdraget. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Vannrensingen kommer igjen bunndyr og fisk til gode, og sikrer gode oppvekstforhold for laksungene. Elvemuslingen i Åelva er på sin side avhengig av laksen, da den må gjennom et larvestadium der den lever som parasitt på gjellene til laksen. Elvemuslingen og laksen har med andre ord gjensidig nytte av hverandre, og det er viktig å ha en god bestand av laks i hele vassdraget for å opprettholde en god bestand av elvemuslinger.
Forskerne har beregnet at det totale antallet elvemuslinger i Åelva er 2,5 millioner! Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Fra sårbar til levedyktig i Oselva
- Oselva sliter litt mer enn Åelva, men også her er det positive endringer siden sist, sier Larsen.
Oselvvassdraget hører med blant de få vassdragene i Hordaland der det fortsatt er en meget god bestand av elvemusling. Slike lokaliteter har høy verneverdi både lokalt og nasjonalt. Ved undersøkelsene i 2012 ble det funnet en økning i bestanden siden 2004. I all hovedsak skyltes økningen at det har blitt en større andel unge muslinger. Forskerne har beregnet at det totale antallet i Oselva er nær 365 000.
I tillegg kommer noen hundre individer i Hetlestrømmen og Søftelandselva. Forskerne fant en del 11-12 år gamle muslinger i Søftelandselva der det tidligere bare er funnet noen få gamle muslinger.
- Det skjer ting i Søftedalselva som vi skal være glad for, sier Larsen.
I andre deler av vassdraget har imidlertid bestanden gått kraftig tilbake både i utbredelse og antall. Men dette skjedde allerede på 1960- og 1970-tallet og skyldtes eutrofiering på grunn av høy tilførsel av næring, forsuring, grusuttak og senkning av elveløpet. Funn av unge muslinger i Søftelandselva kan være et første tegn på at muslingene langsomt er i ferd med å komme tilbake.
Etter undersøkelsen i 2012 har Oselva gått fra kategorien sårbar til levedyktig. Dette indikerer at oppvekstsvilkårene for elvemuslingen har blitt bedre i Oslelva i løpet av 2000-tallet. I rapporten fra undersøkelsene påpeker imidlertid forskerne at tilstanden er ustabil og raskt kan endre seg i negativ retning igjen om man ikke opprettholder fokuset på tiltakssiden.
Pilen peker rette veien for elvemuslingen i Oselva i Hordaland. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
En følsom indikatorart
- At retningen er positiv tyder på at noe av det vi gjør er riktig, sier Larsen.
Elvemuslingen har høye krav til vannkvalitet og leveområder, og den egner seg derfor godt som indikator for tilstanden i elvene. Den kan nå en imponerende høy levealder – mer enn 250 år, og bestander av elvemusling vil derfor kunne ta seg opp igjen etter mange år uten formering dersom forholdene blir bedre igjen.
Driftsendringer i landbruket og tiltak med fokus på gjødslingstidspunkt, redusert gjødselforbruk og gjødselfrie soner mot vassdrag, er tiltak som kommer elvemuslingen til gode. Det samme gjelder etablering av permanente soner med vegetasjon langs elvene og etablering av fangdammer slik at næringsstoffer bindes, erosjon hindres og det finpartikulære materialet holdes tilbake. Sanering av kloakkavløp og rensing av spillvann slik at det ikke går rett i elvene, er også viktig.
Når slike tiltak blir gjort, vil det imidlertid ta tid før du oppdager effekten på muslingene. Elvemuslingen lever nemlig nedgravd i elvegrusen i de første 5-8 leveårene.
- Det er heller ikke alltid lett å forklare endringene vi ser fordi vi mangler miljødata bakover i tid. Derfor må et overvåkingsprogram på elvemusling være langsiktig. Ved å samle informasjon fra alle de 16 elvene i overvåkningsprogrammet kan vi lære mer om hva som er gunstig for elvemuslingene. Dette er kunnskap vi kan overføre til andre elver med muslinger, sier Larsen.
For det er også vassdrag der utviklingen har vært negativ. Alle de 16 vassdragene er nå undersøkt to ganger, og forskerne skal i gang med å lage en oppsummering som sammenligner undersøkelsene som ble gjort mellom 2006 og 2013 med dem som ble gjort fra 2000 til 2006.
Forskerne bruker vannkikkert for å kunne observere elvemuslingene under vann. Her fra Åelva i Nordland. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Kontaktperson: Bjørn Mejdell Larsen
Les mer:
NINA Rapport 1061: Overvåkning av elvemusling i Norge. Årsrapport 2012: Oselva, Hordaland.
NINA Rapport 1082: Overvåkning av elvemusling i Norge. Årsrapport 2013: Åelva, Nordland.
Elvemusling
- Elvemuslingen (Margaritafera margaritafera) er en ferskvannsmusling som lever i rennende vann på den nordlige halvkule.
- På den internasjonale rødlista er elvemuslingen vurdert som sterkt truet art. I Norge står den som en sårbar art. Over halvparten av elvemuslingene i Europa lever i Norge, og vi har derfor et særlig ansvar for å ta vare på arten.
- En voksen elvemusling kan rense omtrent 50 liter vann i døgnet, og bidrar til å opprettholde god vannkvalitet i vassdragene.
- Elvemuslingen er sårbar for endringer i vassdragene, og tåler blant annet dårlig forsuring av vannet. Den er dessuten avhengig av laks eller ørret for å vokse opp, fordi den som larve lever som parasitt på gjellene til fisken før de slipper seg ned i grusen som en bitteliten musling.
- Vi har to genetiske varianter av elvemusling i Norge, laksemusling og ørretmusling. Ørretmuslinger fester seg kun på gjellene til ørret, mens laksemuslingene kun fester seg på gjellene til laks.
- Elvemuslingen kan bli mer enn 250 år gammel.