På lang sikt er målet å få livskraftige populasjoner av elvemusling i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes og sikres en tilfredsstillende rekruttering, og alle vassdrag med elvemusling skal ha god økologisk tilstand. Det skal føre til at elvemuslingen blir livskraftig og kan fjernes fra den norske rødlista.

Kan bli mer enn 250 år

– Elvemuslingen kan bli 250-300 år gammel, tilbringer et tidlig stadium som parasitt på laks eller ørret, er en effektiv vannrenser og lagrer informasjon om miljøet i skallet, sier forsker Bjørn Mejdell Larsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han har utarbeidet en ny handlingsplan for elvemusling på oppdrag fra Miljødirektoratet. Den skal være førende i arbeidet med å ivareta og styrke arten de kommende ti årene og erstatter handlingsplanen som ble utgitt i 2006. Planen inneholder en kunnskapsoversikt og en tiltaksplan med mål og prioriterte tiltak.

Settes i «fosterhjem»

– Mange av tiltakene som ble foreslått i den gamle planen er gjennomført, og arbeidet som er gjort har gitt oss betydelig mer kunnskap. Det betyr at vi nå kan spisse overvåkingen, kartleggingen og tiltakene bedre mot behovene. For eksempel kan vi nå ta inn voksne muslinger og produsere småmuslinger som settes i «fosterhjem» de første leveårene, forteller Larsen.

Et kultiveringsanlegg for oppdrett av elvemusling på Austevoll utenfor Bergen brukes nå for å redde truede bestander og fungerer som «fosterhjem». De første muslingene herfra er allerede ført tilbake til naturen.

Norge har ansvar

Elvemuslingen er kategorisert som sårbar på norsk rødliste (2015), og all fangst har vært forbudt siden 1993. Forekomsten er likevel sterkt redusert i store deler av Norge, og bestanden har gått dramatisk tilbake i hele Europa de siste 100 årene. I noen land er arten utdødd, og mer enn 95 prosent av de gjenværende populasjonene i sørlige og sentrale deler av Europa er på vei til å forsvinne på grunn av sviktende rekruttering og forgubbing.

– 40 prosent av den europeiske bestanden fins her i landet, og det gjør elvemusling til en ansvarsart for Norge. Tidligere skyldtes tilbakegangen i bestanden rovfiske i jakten på perler. Nå er ødeleggelse og forringelse av leveområdene hovedårsaken til at elvemuslingen er truet, forteller Larsen.

Blant truslene er forsuring, tilførsel av næringsstoffer som øker produksjonen av planter i vannet, avrenning fra land- og skogbruk, utryddelse av vertsfisk og regulering av vassdrag.

Forteller om vannkvaliteten

Elvemuslingen filtrerer næringen sin fra vannet. Hvis populasjonene er store, vil mesteparten av vannføringen i vassdraget filtreres gjennom muslingene i løpet av ett døgn.

 – På den måten bedres kvaliteten på vannet også for andre arter, og elvemuslingen er en god indikator på hvordan vannkvaliteten er. Elvemuslingen betyr også mye for naturopplevelsen. De er relativt lette å få øye på. Med sin spennende historie og levevis, kan de lære oss mye om hva det betyr å ta vare på mangfoldet i naturen, sier Larsen.

Muslingskallet er en kompakt struktur som lagrer forbindelser og grunnstoffer, også etter at muslingen er død. En elementanalyse av et skall kan gi en beskrivelse av et vassdrags miljøhistorie i en periode på mer enn hundre år. Vekstforløpet til muslingen kan observeres direkte, i form av tilvekstsoner på utsiden av skallet eller i mikroskopiske snitt. Ved å måle sonenes bredde, får man opplysninger om tilvekstmiljøet har vært godt eller dårlig.

Avhengig av vertsfisk

For å overleve er elvemuslingen avhengig av en vertsfisk. De små muslinglarvene vil dø i løpet av noen få dager, hvis de ikke kommer i kontakt med gjellene på en laks eller ørret. Det kan sitte flere tusen larver på gjellene, der de lever som parasitter på fisken. Etter 10-11 måneder slipper de taket og starter livet på elvebunnen. Undersøkelser antyder at bare én av 100 millioner larver lykkes i å etablere seg som en liten musling.

Elvemuslingens latinske navn – Margaritifera – betyr perlebærer, og arten var kjent helt tilbake i antikken. Konger, fyrster og geistlige i hele Europa brukte perler som gaver, til utsmykking og pynt.

I dag har ikke perler fra elvemuslingen noen egentlig salgsverdi lenger, men muslingskallet har stor verdi som miljøarkiv. Dyret i seg selv kan betraktes som en perle, en truet art med en interessant biologi. Vassdragets vaktmester står godt på sin ene fot og er viktig for miljøet den lever i.

Kontakt: Bjørn Mejdell Larsen

Handlingsplan for elvemusling 2019-2028

Les mer på Miljødirektoratets nettsider

• 13 november 2018
• Tekst: Jørn J. Fremstad
• Antall visninger: 6657