Det jobber en oppfinner fra Sør-Trøndelag med å finne ut. Med seg på laget har han blant annet forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I et prosjekt finansiert av Forskningsrådet, forsker NINA på om gjenkjenning av iris fungerer like godt til å identifisere fisk som til å identifisere mennesker. Foto: Linn Røkenes
- Metoden vi jobber med går ut på å skanne iris (regnbuehinnen) hos oppdrettsfisk og bruke profilene som skanningen gir oss til å gjenkjenne og spore for eksempel rømt oppdrettsfisk som fanges, sier oppfinner Frank Jakobsen i firmaet Frid Tech AS på Frøya i Sør-Trøndelag.
Iris er den fargede delen av øyet til mennesker, fisk og andre virveldyr. Iris er forskjellig hos hvert individ, på samme måte som fingeravtrykk. Iris kan derfor brukes til å gjenkjenne og identifisere mennesker og dyr.
Iris-skanning brukes i dag til å gjenkjenne mennesker, for eksempel som adgangskontroll i bygninger. Spørsmålet er om iris-skanning lar seg bruke til å identifisere og gjenkjenne oppdrettslaks.
Oppfinner Frank Jakobsen i firmaet Frid Tech AS samarbeider med blant andre NINA for å se om det er mulig å bruke irisgjenkjenning til å identifisere og spore rømt oppdrettslaks. Foto: Anders Foldvik
Rømt fisk skal kunne identifisers og spores
Det har vært et politisk ønske at all oppdrettslaks skal merkes, slik at rømt fisk enkelt kan identifiseres og spores tilbake til hvor den kommer fra.
I dag finnes det flere aktuelle merkemetoder, blant annet fettfinneklipping, snutemerking (CTW), mineral-analyse av fiskeskjell, genetiske metoder og metode for å analysere avtrykk i fiskens ørestein. Dyrevelferd og høye kostnader er argumenter som har vært fremsatt mot flere av metodene.
Iris, den fargede delen i øyet, er unikt hos hvert individ, og brukes i dag til å gjenkjenne mennesker. Spørsmålet er om irisgjenkjenning også kan være en måte å identifisere og spore rømt oppdrettsfisk. Foto: Anders Foldvik
Spørsmålet er om irisgjenkjenning kan være et alternativ til merking.
- Vi brukte først dataprogrammet som brukes til å gjenkjenne iris hos mennesker. Med programvare utviklet for bruk på mennesker klarte vi kun å gjenkjenne 77 % av 100 fisk. Etter omfattende modifikasjoner i programmet klarte vi 98 %, sier Jakobsen. De første forsøkene ble utført av forskningsinstituttet Nofima, sier Jakobsen.
Fortsatt gjenstår det mye arbeid før metoden kan brukes kommersielt. Derfor samarbeider Frid Tech nå med NINA.
Forskning i NINA
I et tre-årig prosjekt finansiert av Forskningsrådet, forsker NINA på om gjenkjenning av iris fungerer like godt til å identifisere fisk som mennesker.
- I NINA syntes vi ideen til Frank Jakobsen virket veldig spennende, da den ble presentert for oss. Vi regnet imidlertid med at dette allerede var forsket på. Da vi ikke kunne finne noe publisert forskning på temaet, var det klart at vi måtte være med videre, forsker Anders Foldvik i NINA.
Forskningsprosjektet foregår på NINAs forskningsstasjon på Ims i Rogaland. Arbeidet er omfattende og ressurskrevende. Forskerne registrerer iris på flere tusen fisk med jevne mellomrom. Dette gjør de for å dokumentere metodens presisjon og for å ha nødvendige data for å kunne endre algoritmene som brukes til gjenkjenning.
Lovende resultater
Dagens programvare for iris-gjenkjenning er utviklet for å gjenkjenne mennesker og fungerer derfor ikke uten videre på laks. Det er allerede utført omfattende endringer i programvare og det er arbeidet mye med algoritmer for å optimalisere systemene, sier Jakobsen.
Prosjektet har også kontakt med anerkjente fagmiljøer innen biometri, ettersom det er utfordrende å utvikle en algoritme som er tilpasset for bruk på fisk.
Hvor god metoden til slutt blir gjenstår foreløpig å se, men resultatene så langt er lovende, ifølge Jakobsen.
- Presisjonen til metoden avgjør hvilken bruk den vil kunne ha. Ved høy presisjon vil oppdrettsfisk kunne registreres før utsett i hav, og eventuelle rømninger vil kunne spores tilbake til produsent. Om det viser seg at presisjonen til metoden ikke er høy nok til dette, vil metoden likevel kunne ha stor bruksverdi for forskere rundt om i hele verden som har forsøk med fisk, sier Foldvik.
- Gitt at metoden får den presisjon vi ønsker, vil det åpne for alle med et kamera eller en smarttelefon kan sjekke opphav til den fisken de fanger ved hjelp av en app vi også har utviklet, sier Jakobsen.
Forskningsprosjektet i NINA er finansiert av Forskningsrådets FORNY2020-program. Det startet våren 2016 og går til og med 2018.
I 2015 fikk Frid Tech AS støtte til innledende pilotforsøk av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som, ifølge Jakobsen, resulterte i veldig gode resultater. - Uten denne tidlige støtten til pilotforsøk ville det blitt vanskelig å komme videre i prosjektet, sier Jakobsen.