Eremitten er en av Norges sjeldneste biller, og lever kun i asketrær på Tønsberg gamle kirkegård. Billene er dårlige flygere, og greier ikke å spre seg videre på egen hånd. For å sikre eremittens framtid i Norge har forskere flyttet seks individer til eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg.
NINA-forsker Anders Endrestøl setter eremitten i fengsel; håpet er at billene i eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg vil sikre at arten overlever i Norge. Foto Kim Abel/Naturarkivet.no
Eremitten (Osmoderma eremita) er en stor, brunsvart bille i familien Skarabider. Den lever i gamle, hule løvtrær og er vurdert som truet i hele Europa. Eremitten var lenge antatt utdødd fra Norge og overraskelsen derfor stor da den ble gjenfunnet på Tønsberg gamle kirkegård for nesten ti år siden.
–Etter at arten ble gjenfunnet har vi kartlagt og undersøkt store deler av landet fra Telemark til Østfold uten å finne noe spor av eremitten andre steder enn akkurat på denne kirkegården, sier Anders Endrestøl som leder eremittprosjektet.
Eremitten stiller nemlig sære krav til bostedet. Som navnet tilsier lever eremitten et nokså tilbaketrukket liv, inne i hule trær fylt med vedmuld, en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol og lignende. Trærne må i tillegg stå soleksponert, slik at det blir godt og varmt inne i trærne.
Eremitten lever, som navnet tilsier, et nokså tilbaketrukket liv og er ikke så ofte ute i dagslys. Men, på varme sommerdager i slutten av juli og i august hender det de tar seg en tur ut. Foto Oddvar Hanssen/NINA.
–Asketrærne på Tønsberg gamle kirkegård har ikke evig liv, og når de på sikt forsvinner er billene dødsdømte. Eremitter flyr sjelden og ikke særlig langt, og greier derfor trolig ikke å spre seg ut fra Tønsberg sentrum for egen maskin, forklarer Endrestøl, spesielt med tanke på at det så pass få områder i Norge som er egnet som levested for arten.
Derfor valgte forskerne å flytte noen individer med håp om å få etablert enda en lokalitet for arten, og dermed sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge.
Fra kirkegård til fengsel
–Vi setter eremitten i fengsel, men det er en relativt åpen soning for å si det sånn, sier Endrestøl.
I følge Endrestøl er nemlig eikehagen ved Berg fengsel i Tønsberg trolig den beste utsettingslokaliteten for arten i Norge.
–Her er det en rekke trær som allerede har hulheter som arten kan benytte, samtidig som det vil være rekruttering av nye trær i fremtiden. I tillegg er det eiketrær, som har et mye lengre liv enn ask, og om utsettingen blir vellykket vil arten kunne leve her svært mye lengre enn på Tønsberg gamle kirkegård.
Endrestøl berømmer også fengselet som har vært svært velvillige til prosjektet, og skjøttet lokaliteten etter råd fra NINA for å optimalisere den som levested for eremitten.
I starten av august ble derfor tre hunner og tre hanner satt ut i et hult eiketre ved Berg fengsel i Tønsberg. To av dem ble hentet fra kirkegården, mens resten var avlet fram i fangenskap. I tillegg ble det satt ut fire larver i samme treet.
–Vi tror det er beste strategien å sette alle ut i samme hulhet for å få i gang en god startpopulasjon her. Vi har testet at de tåler og klarer overgangen fra asketrær til eiketrær, så det blir neppe et problem.
Billeekspert Oddvar Hanssen i NINA undersøker ei hul eik ved Berg fengsel. Forskerne har lenge vurdert denne eikehagen som den trolig beste utsettingslokaliteten for arten i Norge, og nå har eremitten endelig flyttet inn. Foto Anders Endrestøl/NINA.
Håpet er at billene formerer seg i treet, og at også larvene overlever og etter hvert bidrar til å øke bestanden. Selve larvestadiet tilbringes inne i vedmulda i treet, og det tar tre-fire år før larven klekker til en voksen bille.
Voksenstadiet varer bare i 2-4 uker, og i løpet av denne tida skal neste generasjon eremitter sikres. På varme sommerdager i slutten av juli og i august hender det at eremitten tar seg en tur ut. Hannene kan da sitte i åpningen av hulheten å lokke på hunner med feromoner, kjemiske forbindelser, som vi også kan lukte.
–Det lukter faktisk som fersken, og når vi kartlegger trærne kan vi av og til kjenne på lukten at her må det være en voksen hann et sted før vi får øye på den, sier Endrestøl.
Eremittlarven lever inne i hule trær fylt med vedmuld, en blanding av råtten ved, sopphyfer og rester av organisk materiale fra fuglereder, vepsebol og lignende. Etter tre-fire år klekker den til voksen bille. Foto Oddvar Hanssen/NINA.
Følger opp med årlige utsettinger
For å forhindre at billene rømmer fra fengselshagen ble åpningen av hullet kledt igjen med netting.
Forskerne vil dessuten følge opp med årlige utsettinger for å sikre at alle generasjonene blir representert.
–Vi må trolig sette ut ytterligere individer i mange år fremover for også å sikre et visst genetisk mangfold. Men jeg har stor tro på at eikehagen ved fengselet vil lukte fersken i framtiden, forsikrer Endrestøl.
Om eremittprosjektet
Etter at arten ble gjenfunnet i 2008, er den blitt oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for arter, og den er i tillegg en av de 13 prioriterte artene vi har i Norge.
NINA har på oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold utarbeidet et faglig grunnlag for en handlingsplan for eremitten (2010), og har årlig fulgt opp arten med kartlegging og overvåking.
En av konklusjonene i handlingsplanen var at eremitten trolig må settes ut på flere lokaliteter for å sikre en langsiktig overlevelse av arten i Norge. Siden kartlegging ikke har påvist noen nye lokaliteter for arten i Norge, har denne konklusjonene blitt ytterligere styrket.
Kontakt:
Anders Endrestøl
Les også:
Selv om eremitten er en av våre største biller, er den ikke lett å få øye på. Den lever i vedmuld i hule trær, og forlater sjelden treet. I jakten på eremitten er feierkamera et nyttig verktøy, med det kan forskerne undersøke de dypeste hullene. Her ser man tre av billene på vei ned i sin nye bolig. Foto Anders Endrestøl/NINA.