Det samles hvert år inn store mengder av data om norsk natur i forbindelse med forskning, undervisning og overvåkning. I tillegg er store mengder historiske data samlet inn gjennom generasjoner med iherdig feltinnsats. For å kunne forvalte vår natur basert på best mulig kunnskap trengs det et nasjonalt løft for å ta vare på disse dataene på en best mulig måte. Nettverket “Living Norway Ecological Data Network” ble etablert med dette for formålet, å lage et hjem for data og opplæring i hvordan dataene kan inngå og benyttes til komplekse analyser om natur. Målet er at norske forskere i enda større grad skal bidra med svar på de store samfunnsutfordringene vi står overfor knyttet til tap av natur og biologisk mangfold. 

Seminaret tirsdag 11. og onsdag 12. juni er et samarbeid mellom nettverket Living Norway og prosjektet DeepDive, som er finansiert av det nordiske samarbeidsorganet for e-infrastruktur (NeIC).Seminaret er på NINA-huset i Trondheim. 

- Dette seminaret er den første større aktiviteten som arrangeres av det nyetablerte nettverket, og vi har stor tro på at dette er starten på noe langvarig. Vi tror dette seminaret kan gi oss en flying start på en jobb som alle, fra departement til studenter, er enige om at må gjøres, sier seniorforsker ved NINA, Erlend B. Nilsen, som leder Living Norway Ecological Data Network sammen med Anders G. Finstad, NTNU Vitenskapsmuseet.

-Vi vil ta opp tema knyttet til dagens situasjon, hva er FAIR dataforvaltning, og hvordan passer dette inn i en større sammenheng med Open Science og rask teknologiutvikling. Vi vil også framheve de nye muligheter og utfordringer knyttet til dette, og vi vil diskutere hvordan disse konseptene kan bringes inn i undervisningen, sier Anders G. Finstad fra NTNU Vitenskapsmuseet.

Seminaret arrangeres på NINA-huset 11. - 12. juni, og du finner mer informasjon om seminaret her: https://livingnorway.no/2019/04/26/living-norway-seminar-2019/.

Seminaret kan også følges via live-stream ved å følge denne lenken https://www.ustream.tv/channel/gk5T3FAzwvd

Naturpanelet (IPBES) med klar tale

For noen uker siden ble den siste rapporten fra det internasjonale Naturpanelet (IPBES)lansert. Denne rapporten tegner et dystert bilde av utviklingen for verdens natur og biomangfold.  I følge rapporten er om lag 1 av 8 arter globalt truet med utryddelse, mye på grunn av store endringer i bruk av landarealene som følge av overhøsting eller som følge av forurensing og innførsel av fremmede arter. Selv om dette ikke gjenspeiler situasjonen i Norge på alle felter er det også i Norge et stort press på naturen der endringer i leveområdene til arter er den største trusselen også i Norge. Det forventes at forvaltningen av naturen er kunnskapsbasert, derfor er tilgang til kvalitetssikrede data om naturen vår helt avgjørende.

- Data er selve navet i norsk naturforskning; det er disse dataene vi benytter når vi tester ulike teorier og hypoteser om hvordan naturen fungerer, og for å gi svar på reelle problemstillinger samfunnet står overfor. Selv om mye data om norsk natur er godt forvaltet allerede via institusjoner slik som Artsdatabanken, GBIF og Miljødirektoratet er det også en stor andel av dataene som hverken er tilgjengelig eller foreligger på et format som gjør at de enkelt kan benyttes av forskere. Mye data er kun tilgjengelig på papirformat, og det er arbeidskrevende å gjøre dette tilgjengelig på digitalt format. Vi mangler rett og slett en god oversikt over hvor mye og hvilke data som finnes rundt omkring på forskningsinstitusjonene. For å ha en best mulig forutsetning for å løse de enorme utfordringer som beskrives i IPBES-rapporten er en bedre dataforvaltning et lite men viktig steg på vegen sier Erlend B. Nilsen. 

Snøhetta. Foto: Camilla Næss/NINA

Living Norway og FAIR databehandling

Etableringen av nettverket Living Norway Ecological Data Network har sin bakgrunn i at flere og flere har erkjent behovet for å bedre forvaltningen av økologiske data i Norge.

-Mye data blir forvaltet på en forbilledlig måte, men det er i dag en svært fragmentert forvaltning av disse dataene. Målet med prosjektet er at norske økologiske data i større grad skal forvaltes i tråd med FAIR-prinsippene. Dette er nå det rådende prinsippet for forvaltning av forskningsdata, sier Nilsen.

FAIR-prinsippene innebærer at dataene skal være både gjenfinnbare og gjenbrukbare. Dette medfører at de må være godt dokumentert, at de benytter et anerkjent sett med standarder og formater, og at de har en lisens som sier hvordan og når dataene kan benyttes. For å få til dette trenger vi et felles nasjonalt løft og samarbeid; derfor inkluderer nettverket viktige institusjoner slik som Artsdatabanken, forskningsinstitutter slik som NINA og NIVA, og universiteter slik som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I tillegg er den norsk noden av den global forskningsinfrastrukturen GBIF (Global Biodiversity Information Network) sentral i prosjektet.

-Vi er helt avhengig av å etablere et godt samarbeid på tvers av institusjoner dersom vi skal lykkes med dette prosjektet. I vårt fagfelt er det ofte et uklart skille mellom hva som er forskningsdata og hva som er forvaltningsdata, da de samme data ofte benyttes til begge formål. Prosjektet er relevant enten det er snakk om data fra overvåkning, kortvarige forskningsprosjekter, data samlet inn i forbindelse med studentoppgaver, eller historiske data fra tidligere forskningsprosjekter, understreker Nilsen.   

Del av et internasjonalt nettverk

Forvaltning av data som beskriver den levende naturen er ikke et særnorsk fenomen. Derfor har Living Norway knyttet seg tett opp mot internasjonalt ledende institusjoner.

 -På den måten kan vi både høste frukter av den betydelige innsatsen som skjer på dette feltet internasjonalt, men også sikre at vår egen innsats kanaliseres på en slik måte at det kommer det globale samfunnet best mulig til nytte. Dette samarbeidet omfatter både samarbeid og bruk av felles åpne datastandarder som sikrer flyt av data på tvers av landegrenser, men også på lenger sikt bruk og videreutvikling av felles infrastruktur og programvare sier professor Anders G. Finstad ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Globalt vil Living Norway særlig samarbeide tett med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og det tett beslektede Living Atlas Community. Dette er godt etablerte infrastrukturer som spiller en helt sentral rolle i det globale arbeidet, og det er strategisk viktig for Norge å være synlig og ta del i dette arbeidet.

OM LIVING NORWAY ECOLOGICAL DATA NETWORK

• Nettverk etablert vinteren 2019 bestående av NINA, NTNU, NIVA, UiB, UiO, Artsdatabanken, NMBU og den norske GBIF-noden.
• Formålet med nettverket er å bidra til FAIR forvaltning av økologiske data fra norske institusjoner.
• Dette omfatter å jobbe for økt datamobilisering, bruk og videreutvikling av e-infrastruktur i samarbeid med globale aktører, bidra internasjonalt til videreutvikling av datastandarder innenfor feltet, samt  å bidra til utdanning og opplæring av studenter og forskere.
• Når Living Norway er fullt implementert vil det bli en del av det globale Living Atlas-samfunnet, samt være tett integrert med den norske GBIF-noden.  
• Nettverket jobber for tiden med å få på plass finansielt grunnlag for økt aktivitet.

Du kan lese mer om Living Norway Ecological Data Network her: www.livingnorway.no  

Kontakt Erlend B. Nilsen og Anders G. Finstad

• 6 juni 2019
• Tekst: Bjørg Bruset
• Antall visninger: 4806