News

 

Fiskere, forskerne trenger dere!

Publisert: 2. mai 2022
Tekst: Admin

Tonnevis med plast flyter rundt verdenshavene og truer sjøfugl, fisk og andre dyr. Nå ønsker forskerne hjelp fra fiskere til å kartlegge plast i havet og hvordan plastavfall påvirker sjøfuglene.

Fiskere, forskerne trenger dere!
Denne havhesten som ble tatt som bifangst ved Helgelandskysten hadde slukt et kondom. Foto Magdalene Langset/NINA.

Forsøpling av havene er et globalt miljøproblem. Hvert år havner millioner av tonn med plast i havet. Denne forsøplingen utgjør en risiko for organismer som feilaktig tar plast for å være mat, eller vikler seg inn i plastgjenstander. Havhest er en av de sjøfuglartene vi vet er sterkt påvirket av denne plasten. Havhesten spiser fisk, krepsdyr og annen mat i havoverflaten, og forveksler plast med mat. Undersøkelser har vist at så mye som 95% av havhestene har plast i fordøyelsessystemet.

– Store plastpartikler kan blokkere mage og tarm, og gi dødelig utfall. Mindre plastpartikler er i seg selv ikke dødelig for havhestene, men inntak av plast over lang tid kan føre til opphopning av miljøgifter i kroppen og svekke fuglenes helse, sier Nina Dehnhard forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Samler inn havhester tatt som bifangst

Siden 2008 har NINA overvåket plast i mageinnholdet til døde havhester som har drevet i land på strender i Sør-Norge. Overvåkingen er del av et større prosjekt som kartlegger omfanget i hele Nordsjø-området, og som nå også utvides nordover.

Tidvis blir også havhest tatt som bifangst på line eller i andre redskaper i fiskeriene. Selv om det jobbes for å minimere denne uønskede bifangsten, er det vanskelig å unngå helt.

NINA har nå fått i oppdrag fra Miljødirektoratet å undersøke om det er mulig å utvide overvåkingen ved å systematisk å samle inn havhester som tas som bifangst i de kommersielle fiskeriene. Forskerne ønsker derfor å komme i kontakt med fiskere som får havhest som bifangst.

– Vi håper at de havhestene som faktisk dør, kan bidra til å kartlegge plastsøppel i havet. Alle bidrag bidrar til å øke kunnskapen om plastforsøpling, og det er ikke mye som kreves, forklarer Denhard.

Plastpartikler funnet i magen til en havhest. Foto: Nina Dehnhard/NINA

Plastpartikler funnet i magen til en havhest. Foto: Nina Dehnhard/NINA

Interessert i å delta i prosjektet?

  • Send oss en e-post, så får du all den informasjonen du trenger om hvordan du samler inn, oppbevarer og sender havhest.  
    E-post: havhest@nina.no
  • Informasjon om båt og mannskap vil bli behandlet konfidensielt, slik at bifangsten av fugl ikke blir koplet til båten, og deltakelse i prosjektet vil ikke medføre negative konsekvenser for fiskerne.
  • Vi trenger informasjon om hvor og når fuglen(e) ble tatt som bifangst.
  • NINA dekker utgifter til porto, og gir en økonomisk kompensasjon for hver havhest vi får tilsendt.
  • Havhesten pakkes inn i en plastpose og fryses. Fuglene trenger ikke å bli frosset ned med det samme de blir fanget, det er derfor ikke nødvendig med frysekapasitet på båten.
  • Fugler fra flere turer kan gjerne sendes samlet til NINA i en forsendelse.
  • Bidragsytere vil få tilbakemelding om mengden av plast i havhestene de sendte inn, og får tilsendt statusrapport fra prosjektet.  

Kontakt: Nina Dehnhard

Les mer om sjøfugl og plast: Overvåker plast i havhest i Nordsjøen

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: