En fjellrev fra Varangerhalvøya vandret drøyt 300 kilometer mot sørvest, før den fant andre fjellrever i Reisa Nord. Det er gode nyheter for den kritisk trua arten.
Denne fjellreven ble fanget av et viltkamera i Reisa Nord. Øremerkene forteller at den ble satt ut på Varangerhalvøya og så har vandret drøyt 30 mil. Foto: Viltkamera, NINA
Det var et viltkamera ved en fôrautomat i Reisa Nord, på grensa mellom Finnmark og Troms, som fanget inn den langveisfarende fjellreven i slutten av august. Ved hjelp av øremerkene kunne forskerne i NINA slå fast at den var en av de 27 valpene som ble satt ut på Varangerhalvøya i februar.
De siste årene er det bare registrert to fjellrever i Reisa Nord, så vandreren har funnet fram til en kritisk liten restbestand. Ytterligere tre av valpene som ble satt ut valgte også å forlate Varangerhalvøya, og de gikk til Kaldoaivi i Finland. På finsk jord er det ikke registrert valpekull siden 2000.
Viktig å knytte småbestander sammen
– For fjellreven er det viktig at de ulike delbestandene utveksler individer. Dette kan raskt gi høyere genetisk variasjon, som også har stor innvirkning på artens overlevelse. Kombinert med en forventet oppgang i smågnagerbestandene i nord, gir nykomlingene håp om valper flere steder neste år, sier seniorforsker Nina Elisabeth Eide i NINA
Gjennom Interreg-prosjektet Felles Fjellrev Nord, som er et grenseoverskridende samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland, er det satt ut fôrautomater i Reisa Nord og i Indre Troms. Tilsvarende er gjort på svensk og finsk side.
Formålet med å sette opp fôrautomater er å øke muligheten for at stedfaste fjellrever overlever, men også å stimulere vandring mellom områder hvor det lever fjellrev. Automatene er konstruert slik at den større og langt mer tallrike rødreven ikke får tilgang til maten.
Fruktbart samarbeid
Samtidig setter Avlsprogrammet for fjellrev, NINA ut valper og fôrautomater på Varangerhalvøya, i samarbeid med prosjektet Fjellrev i Finnmark/COAT, Universitetet i Tromsø. Prosjektene jobber tett sammen, og satsingen vil forhåpentligvis gi fjellreven et etterlengtet oppsving i nord.
Lignende tiltak har pågått – og pågår – i Midt Norge i regi av Interreg-prosjektet Felles Fjellrev Sør og Avlsprogrammet for fjellrev. Alle delbestandene her er i betydelig vekst, og overvåking viser at fjellrev beveger seg mer mellom de ulike delbestandene enn før.
Sannsynligvis er det slik at økt utvandring trigges av både høyere tetthet, og at avstandene mellom bestandene kortes inn. En rev som kjenner lukten av en annen rev, stimuleres til å fortsette. I motsatt fall kan de snu, og etter hvert brytes instinktet til å vandre ned.
Søker mot mat og andre rever
– Rever som vandrer trekkes gjerne mot områder hvor de kan finne mat, og har dermed større sjanse til å overleve. Å sette opp fôrautomater har denne effekten, og støttefôringen gjør at vi delvis kan styre både utvandring og etablering og med det oppnå mer sammenhengende fjellrevbestander. Det er en forutsetning for artens overlevelse på lang sikt, utdyper Eide.
Kontakt: Nina E. Eide
Les mer om fjellrev på
Felles fjellrev
Avlsprogrammet for fjellrev
Fjellrev i Finnmark (COAT)
Miljøstatus