Fjellrevkullene ble påvist av Statens naturoppsyn (SNO) ved kontroll av kjente fjellrevhi, i regi av det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev. Programmet driftes av Norsk institutt for naturforskning på oppdrag fra Miljødirektoratet. Under hi-kontrollene undersøkes kjente lokaliteter for aktivitet og nye kull og det samles inn prøver av hår og ekskrementer for DNA-analyser og individgjenkjenning.

Godt år i Snøhetta

Både antall kull og størrelsen på kullene hos fjellrev forventes normalt å følge svingningene i smågnagerbestandene i landet. Det betyr at det som regel er få og små kull i dårlige smågnagerår og mange og store kull i gode år.

– Denne sammenhengen fant vi i Dovrefjellområdet også i år, der et begynnende oppgangsår for smågnagere trolig la grunnlaget for hele ni nye fjellrevkull i Snøhetta. Bildet fortonet seg imidlertid annerledes i andre fjellrevområder, forklarer Nina E. Eide, seniorforsker i NINA.

Overraskende mange kull

For mens det i år var ventet et bunnår for smågnagere i flere områder og få eller ingen fjellrevkull, så ble det overraskende nok registrert kull flere steder.

– I fjellområdene både sør og nord for Dovrefjell ble det registrert få eller ingen smågnagere. Likevel registrerte vi tre kull i Finseområdet, to kull i Blåfjella-Hestkjølen og to kull på Saltfjellet. Såpass mange ynglinger var overraskende, siden vi tidligere knapt har registrert yngling i bunnår for smågnagere, forteller Eide.

Kullene var dog relativt små, og dette er helt som forventet når det ikke er smågnagere.

Ingen flere kull i år

I øvrige deler av landet ble det ikke registrert yngling av fjellrev, selv om det var fast tilhold av fjellrev ved flere hi.

– Til tross for lange avstander mellom årets fjellrevynglinger var det mye aktivitet i de fleste mellomliggende delbestandene i vinter. Dette bekrefter at man begynner å få en mer sammenhengende bestand, fra Snøhetta til Saltfjellet, forklarer Eide.

Nedgang etter rekordår

Medregnet åtte svenske fjellrevkull, henholdsvis seks i Borgafjäll og to i Helagsfjällen, ble det totalt registrert 24 kull i Norge og Sverige i år. Dette er betydelig lavere enn i 2016, som til gjengjeld var et rekordår med 40 kull i Norge og 87 kull i Sverige.

Kan skyldes støttefôring

Selv om smågnagerne i stor grad uteble i år, var det i alle områdene med registrerte kull gjennomført intensiv støttefôring i form av utplasserte fôrautomater. Yngling av fjellrev i områder der smågnagerne er helt i bunnfase kan tyde på at fôringstiltakene fungerer bedre enn før.

– Kanskje gir bedre og tettere oppfølging av fôrautomatene effekt på fjellrevens reproduksjon, også i år uten smågnagere, sier Eide.

DNA-analyser påviste 108 individer

DNA-analysene av hår og ekskrementer som ble samlet inn i vinter dokumenterte totalt 108 ulike individer av fjellrev i Norge. Dette er å regne som et minimumsanslag for hvor mange voksne fjellrever det er totalt i landet.

– Antallet er noe lavere enn det som er påvist i de to foregående årene, noe som er en naturlig følge av at det også er noe mindre aktivitet på hiene når det er lite smågnagere. En minimumsbestand på mer enn hundre individer gir dog ingen grunn til uro. Det danner et godt grunnlag for videre vekst, når det nå forventes at vi går inn i en ny opptur for smågnagerne i flere deler av landet, sier Eide.

Krise, men håp i nord

Når forskerne oppsummerte tallene fant de også at antall hi med vinteraktivitet fortsetter å øke i Sør-Norge. Det er også en positiv utvikling i noen av delbestandene fra Nord-Trøndelag til Saltfjellet, mens det i samtlige av de nordligste bestandene i Troms og Finnmark observeres en fortsatt negativ utvikling.

– Situasjonen nord for Saltfjellet er, som vi har påpekt flere år, svært bekymringsfull. Bestandene er små og det er svært lange avstander mellom dem. De teller trolig også for få individer til å kunne respondere og vokse når smågnagerbestandene tar seg opp igjen, sier Eide.

Starter støttetiltak

Nå håper man at støttetiltak i regi av Interregprosjektene Felles Fjellrev 2 og Arctic Fox Together, samt oppstart av støttefôring og utsetting av fjellrev på Varangerhalvøya fra 2018 skal hjelpe.

– Den positive effekten vi ser av tiltakene i sørlige deler av landet gir grunn til å håpe at fjellrevbestanden skal ta seg opp i denne regionen også, avslutter Eide.

Du kan lese hele rapporten fra vinterens overvåking av fjellrev her:
NINA Rapport 1301. Fjellrev i Norge 2016. Resultater fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for fjellrev.

Rapporten beskriver status for arten i Norge med utviklingen i utvalgte fjellområder i perioden fra 2006 til 2016.

Fakta om fjellrev:

• Fjellreven er Norges mest utrydningstruede pattedyr
• Arten står oppført som kritisk truet på den norske rødlista 2015
• Statens naturoppsyn gjennomfører årlige kontroller av kjente fjellrevhi i regi av det nasjonale overvåkingsprogrammet.
• Programmet driftes av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.
• Under kontrollene registreres aktivitet, eventuelle kull og det samles inn prøver av hår og ekskrementer for DNA-analyser.
• I 2016 ble det registrert 16 kull og minst 60 valper i Norge.
• Ved hjelp av DNA-analysene ble det påvist minst 108 fjellrever i landet.

Kontaktperson:

Nina E. Eide, seniorforsker

• 13 desember 2016
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 11006