Fjellreven internasjonal flaggskipart
NB! Denne artikkelen ble publisert i 2010!
Etter klimakonferansen i København i 2009 har Verdens naturvernunion (IUCN) har plukket ut ti arter for å belyse effektene av klimaendringer. Fjellreven skal flagge tundra- og fjelløkosystemet. Arten er en svært god indikatorart for økosystemtilstand, og kan slik gi oss tidlige varsler om endringer i økosystemet.
IUCN valgt ut 10 arter som er forventet å bli hardt rammet av klimaendringer. Disse skal fungere som ”flaggskip” som skal bidra til å illustrere utviklingen. De aktuelle artene representerer effektene av klimaendringer i verdens ulike regioner. Fjellrev, hvithval, ringsel og laks, som også finnes i norske områder, representerer de nordlige og arktiske områdene.
Se oppslag på Artsdatabanken sine nettsider.
IUCN fremhever i sin rapport spredningen av skog nordover den arktiske tundraen som den viktigste trusselen for fjellreven. Arten mister leveområder, og får samtidig økende konkurranse fra rødrev. I Norsk rødliste 2006 har fjellreven status som Kritisk truet (CR). Ved siden av klimaendringer er også utbygging av veier, bygninger o.a., tidligere jakt samt genetisk forurensing oppført som påvirkningsfaktorer i den norske rødlista. Forskning viser også fjellrevens sterke avhengighet til smågnagere og særlig lemen.
NINA drifter det nasjonale overvåkingsprogrammet på fjellrev, finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Gjennom overvåkingsprogrammet følger vi utviklingen i fjellrevbestandene i ulike fjellområder. Fjellreven ble fredet i 1930, men har siden da vært i vedvarende tilbakegang. Vi har gjennom overvåkingen det siste tiåret vært vitne til utdøing av flere lokale fjellrevbestander i Sør-Norge, som på Dovrefjell og Hardangervidda. Utdøingen av fjellrevpopulasjoner sammenfaller med kollaps i gnagerbestandene og særlig fravær av lemen.
”Fjellreven er av den grunn en svært god indikatorart for økosystemtilstand, og kan gi oss tidlige varsler om endringer i økosystemet”, sier forsker Nina E. Eide.
Kontaktperson i NINA: Nina E. Eide