25 år etter atomulykken i Tsjernobyl, kan radioaktivt nedfall fremdeles spores i norsk natur.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har analysert kjøttprøver fra villrein, hjort og elg, felt under ordinær jakt i 2010, for innhold av radiocesium (137Cs), og resultatene er nå klare.
– Resultatene, målt som Becquerell per kilo kjøtt, viser store regionale forskjeller. De høyeste nivåene er målt i de områdene som fikk de største nedfallsmengdene etter ulykken i 1986, sier forsker Vebjørn Veiberg i NINA.
Hos villrein ble de høyeste nivåene funnet i nordlige deler av Rondane og på Dovrefjell. For hjort og elg ble de høyeste nivåene målt i henholdsvis Oppland og Vest-Agder.
Innenfor anbefalte grenseverdier
Det er likevel lite å frykte for landets storviltjegere og andre konsumenter av storviltkjøtt. Statens strålevern sin anbefalte grenseverdi for årlig strålingsdose fra mat, ligger langt over det nivået som kan forventes nådd gjennom normalt inntak av viltkjøtt.
Rådyr inkluderes fra og med i år
Nye prøver fra villrein, hjort og elg skal samles inn i løpet av høstjakta også i 2011. I tillegg er planen å inkludere prøver også fra rådyr.
– Det er viktig å kartlegge situasjonen for alle våre viktigste matviltarter. Årlig skytes og konsumeres i overkant av 100.000 hjortevilt i Norge, og for mange familier er viltkjøtt den viktigste kilden til rødt kjøtt. Det er derfor naturlig at vi ønsker å kartlegge potensielt uheldige forhold knyttet til denne matkilden, sier Veiberg.
Lang nedbrytingstid
Nivået av radiocesium i en rekke beitevekster har også blitt analysert, og for noen vekster og innsamlingslokaliteter finnes årlige målinger helt tilbake til utslippsåret (1986).
– De første årene etter ulykken avtok stålingsverdiene raskt. De siste 15 årene har reduksjonen derimot vært moderat. Dette skyldtes mest sannsynlig at noe av nedfallet festet seg på vekstenes overflate. Over årene har dette blitt vasket bort og spredt, forklarer Veiberg.
– Innholdet av radiocesium som vi måler i dag stammer derimot fra resirkulert strøfall og har blitt tatt opp via røttene. Den moderate reduksjonen i strålingsverdier de senere årene er et uttrykk for en effektiv resirkulering av plantenes mineralnæring. Den videre reduksjonen er derfor avhengig av stoffets egen nedbrytingstid, sier Veiberg.
Halveringstiden for radiocesium er 30 år.
Kontaktpersoner i NINA: