Fjærvingen Ptinella cavelli er opprinnelig fra New Zealand, men kan ha etablert seg i Norge. Foto: Arnstein Staverløkk
Norge importerer i dag tømmer fra en rekke land, deriblant Skottland og flere land i Øst-Europa. Med på lasset kommer en mengde insekter og frø som blindpassasjerer, og mange av disse artene hører ikke naturlig hjemme i norsk natur. Flere står også oppført på Svartelista over fremmede arter som kan utgjøre en økologisk risiko her til lands.
Lever i barken
Nå har forskere i NINA sett nærmere på omfanget av problemet, og resultatene avdekker at tusenvis av småkryp blir importert til Norge.
– Det vi ser er at småkrypene og frøene spesielt gjemmer seg under barken på tømmeret. Når tømmeret lastes av båten og legges på lager ved havna har artene kort vei ut i naturen. Mange av artene klarer å spre seg og etablere seg, sier Dagmar Hagen, som er seniorforsker i NINA.
En av artene som kan ha etablert seg i Norge er den lille fjærvingen Ptinella cavelli, som opprinnelig er fra New Zealand (se hovedbilde). Den etablerte seg i Storbritannia for en stund tilbake og er nå registrert i Norge.
– Arten har sannsynligvis kommet til landet via tømmer fra Skottland. Det må omfattende undersøkelser til for å kunne slå fast om denne og andre arter har klart å etablere seg i det fri i Norge, sier Hagen.
Gransket gammel importhavn
NINA har gjennomført en feltstudie i nærheten av en gammel importhavn, som er brukt under import av tømmer til Norge. Gamle havneområder er kjente for å være såkalte «hotspots» for fremmede arter i land, og botanikere oppsøkte allerede for hundre år siden slike havner for å finne «nye arter» for Norge. NINAs undersøkelser i felt resulterte i flere funn.
– Vi registrerte 24 plantearter som er oppført med Svært høy eller Høy risiko på Svartelista. Flere av disse har trolig kommet inn via tømmerimport, men noen har trolig også rømt fra hager eller grøntanlegg i nærheten, sier Hagen.
Fant over 2000 biller
Stikkprøver av bark og flis fra fem tømmerbåter gav også resultater. Bare i disse prøvene, som var svært begrenset i omfang, ble det funnet tusenvis av insekter, inkludert over 2000 biller.
– Vi fant 12 billearter på båtene, som står på Svartelista, i tillegg til sju billearter som aldri før er påvist i Norge, og som dermed ikke er blitt fremmedartsvurdert. Vi registrerte også frø av fire svartelistende karplanter, sier Hagen.
Foreslår tiltak
Undersøkelsene viser at tidligere tiders innførsel av tømmer til Norge har gjort skade ved at fremmede arter har klart å slå seg ned i landet, og spesielt rundt tidligere importhavner. Selv om norsk treforedlingsindustri er i en nedgangsperiode, og det i dag importeres mindre tømmer til landet enn før, er det også klart at trusselen fra fremmede arter via tømmer fortsatt er reell.
NINA-forskerne foreslår derfor en rekke tiltak for å få bukt med problemet, både gjennom overvåking og gjennom å forhindre import av nye fremmede arter og påfyll av fremmede arter som allerede har klart å slå seg ned her.
– Da vil vi også stå bedre rustet, hvis treforedlingsindustrien skulle få en oppsving igjen som vil føre til økt import, sier Hagen.
Vil fjerne barken
Hun fremhever at det viktigste enkelttiltaket vil være å fjerne barken på tømmer før den blir importert til Norge.
– Ved å sette i verk målretta tiltak er det mulig å få rimelig god kontroll på importen av nye arter via tømmer. Undersøkelser av importert flis viser at denne nesten ikke har med seg blindpassasjerer, sier Hagen.
Forskerne fremhever også at importert tømmer med bark bør lagres i god avstand fra naturområder, for eksempel på asfalterte flater ved havnene. Alt rusket som blir igjen på båten etter lossing bør destrueres. Tømmeret bør avbarkes så fort som mulig og barken destrueres, for eksempel brukes i forbrenningsanlegg til produksjon av energi.
Vedimport skaper nye utfordringer
De siste årene har import av nye produkter økt – som bjørkeved fra Baltikum og flis/kvist til bruk som biobrensel. Dette er en import som det er mye vanskeligere å ha kontroll med, fordi det er vanskeligere å følge utviklingstrender ut fra offentlig importstatistikk og det er mange importører spredt over hele landet. Dermed er det uoversiktlig hvor mye som egentlig kommer til landet og mye vanskeligere å finne gode tiltak for å begrense risikoen.
– Dette er en utvikling som vi foreslår bør overvåkes tett, avslutter Hagen.
Arbeidet til NINA er et pilotprosjekt, som er finansiert gjennom et samarbeid mellom ulike sektormyndighter som ledes av Miljødirektoratet.
Kontaktpersoner i NINA:Les mer i NINA Rapport 980:
Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, A., Ødegaard, F. 2013. Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsvei «import av tømmer». - NINA Rapport 980. 76 s.