Vestfjorddalen i Telemark. Foto © Sigve Reiso
Viktig del av skogvernet
Ordningen med frivillig skogvern innebærer at skogeierneselv tilbyr utvalgte områder som skal vernes. Totalt har NINA evaluert 84 områder på i alt 504 km2 vernet under denne ordningen. Disse er i all hovedsak lokalisert i Øst-Norge og Trøndelag, og i begge disse regionene har Frivillig vern-områdene ofte like god effekt som øvrig skogvern, og bidrar til å gjøre skogvernet mer representativt. Områdene har blant annet noe større arealandel i høydelag under 300 m h og i ”varme” vegetasjonssoner enn skogvernarealet ellers. Dessuten inneholder Frivillig vern-områdene en større andel skog, og ikke minst produktiv skog, enn øvrig skogvernareal.
Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har et visst innslag av store verneområder og bidrar til å øke andelen slike skogvernområder i regionen. Dette er imidlertid ikke tilfelle i Trøndelag. Selv om en ganske stor andel av Frivillig vern-områdene er små (<1 km2), bidrar likevel Frivillig vern-områdene i begge regioner med skogvernområder som er forholdsvis lite utsatt for negativ påvirkning fra omgivelsene.
Dekker viktige naturtyper
Frivillig vern-områdene i både Øst-Norge og Trøndelag dekker viktige naturtyper i større grad enn tilsvarende Statskog-områder når vi tar hensyn til mengden vernet areal. Spesielt er mangfoldet av naturtyper i Frivillig vern-områdene i Øst-Norge relativt høyt. Likevel har disse skogvernområdene utilstrekkelig med forekomster av rike naturtyper. Også for rødlistete arter har Frivillig vern-områdene større mangfold enn Statskog-områdene. Sopp og lav utgjør de viktigste gruppene av rødlistete arter. Naturkvalitene til Frivillig vern-områdene er også på minst like høyt nivå som for Statskog-områdene, men med litt ulikt tyngdepunkt. Statskog-områdene har litt høyere verdier for kriterier knyttet til skogtilstand og urørthet, mens Frivillig vern-områdene har noe høyere verdier for områdenes naturgitte verdi for biologisk mangfold.
Men fremdeles viktige mangler ved skogvernet
Selv om flere av Frivillig vern-områdene har en del gode kvaliteter som skogvernområder og bidrar til å øke representativiteten og kvaliteten på norsk skogvern, er det fremdeles betydelige mangler ved helheten i skogvernet i forhold til myndighetenes mål for skogvern. Både viktige deler av naturvariasjonen og forekomster av viktige naturtyper og leveområder for truete og vernete arter mangler tilstrekkelig dekning i skogvernområdene.