News

 

Frivillig vern –positivt bidrag til norsk skogvern

Publisert: 14. juli 2010
Tekst: Camilla Næss

Frivillig skogvern bidrar i stor grad til bedre dekning av norsk naturvariasjon, og har minst like god dekning av store skogområder, viktige naturtyper og leveområder for rødlistearter som deler av annet skogvern. Likevel er det et stykke igjen til myndighetenes mål for skogvernet er innfridd.

Frivillig vern –positivt bidrag til norsk skogvern
Vestfjorddalen i Telemark. Foto © Sigve Reiso

Viktig del av skogvernet

Ordningen med frivillig skogvern innebærer at skogeierneselv tilbyr utvalgte områder  som skal vernes. Totalt har NINA evaluert 84 områder på i alt 504 km2 vernet under denne ordningen. Disse er i all hovedsak lokalisert i Øst-Norge og Trøndelag, og i begge disse regionene har Frivillig vern-områdene ofte like god effekt som øvrig skogvern, og bidrar til å gjøre skogvernet mer representativt. Områdene har blant annet noe større arealandel i høydelag under 300 m h og i ”varme” vegetasjonssoner enn skogvernarealet ellers. Dessuten inneholder Frivillig vern-områdene en større andel skog, og ikke minst produktiv skog, enn øvrig skogvernareal.
Frivillig vern-områdene i Øst-Norge har et visst innslag av store verneområder og bidrar til å øke andelen slike skogvernområder i regionen. Dette er imidlertid ikke tilfelle i Trøndelag. Selv om en ganske stor andel av Frivillig vern-områdene er små (<1 km2), bidrar likevel Frivillig vern-områdene i begge regioner med skogvernområder som er forholdsvis lite utsatt for negativ påvirkning fra omgivelsene. 
 

Dekker viktige naturtyper

Frivillig vern-områdene i både Øst-Norge og Trøndelag dekker viktige naturtyper i større grad enn tilsvarende Statskog-områder når vi tar hensyn til mengden vernet areal. Spesielt er mangfoldet av naturtyper i Frivillig vern-områdene i Øst-Norge relativt høyt. Likevel har disse skogvernområdene utilstrekkelig med forekomster av rike naturtyper. Også for rødlistete arter har Frivillig vern-områdene større mangfold enn Statskog-områdene. Sopp og lav utgjør de viktigste gruppene av rødlistete arter. Naturkvalitene til Frivillig vern-områdene er også på minst like høyt nivå som for Statskog-områdene, men med litt ulikt tyngdepunkt. Statskog-områdene har litt høyere verdier for kriterier knyttet til skogtilstand og urørthet, mens Frivillig vern-områdene har noe høyere verdier for områdenes naturgitte verdi for biologisk mangfold.
 

Men fremdeles viktige mangler ved skogvernet

Selv om flere av Frivillig vern-områdene har en del gode kvaliteter som skogvernområder og bidrar til å øke representativiteten og kvaliteten på norsk skogvern, er det fremdeles betydelige mangler ved helheten i skogvernet i forhold til myndighetenes mål for skogvern. Både viktige deler av naturvariasjonen og forekomster av viktige naturtyper og leveområder for truete og vernete arter mangler tilstrekkelig dekning i skogvernområdene.
 

 
 
Her kan du lese mer:

 

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: