– Den eneste sannsynlige spredningsmåten er en aktiv og ulovlig handling av mennesker. For noen arter som f. eks gjedde, suter og karpe skjer spredningen fordi noen har et kortsiktig ønske om bedre fiske, sier Trygve Hesthagen som er seniorforsker i NINA. For andre arter som ørekyt og sørv skjer spredningen ved at disse fiskene brukes som agn.

– Ubetenksomt, ulovlig, en trussel mot naturmangfoldet og miljøkriminalitet fastslår Hesthagen. Miljødirektoratet arbeider nå med en egen handlingsplan mot spredning av fiskearter i Norge. Økt kunnskap om risikoen ved uvettug spredning av nye arter hos publikum og fiskere er avgjørende. I dag er det forbudt å sette ut en art hvor den tidligere ikke finnes, og bruk av levende fisk som agn har vært forbudt i flere tiår. Nye fiskearter spres i økende grad, informasjon og lovregulering ser dessverre ikke ut til være tilstrekkelige til å kunne stoppe ødeleggelsene dette påfører fiskevann, vassdrag og naturmangfoldet, fastslår seniorforsker Trygve Hesthagen.

Ørekyt i stadig nye fiskevann

I fjor fikk forskerne innrapportert 25 nye tilfeller av spredning. Dette omfatter 11 arter, med ørekyt som dominerende art med spredning til sju nye fiskevann. For karpe og gjedde var det tre nye tilfeller av hver art. Spredning av andre arter omfatter to bestander av abbor, suter og sørv, samt en bestand av harr, regnbueaure, gullfisk, karuss og lake. Spredningene fordelte seg på 11 fylker, med tre i hver i Akershus, Oppland, Telemark, Rogaland og Hordaland, to hver i Aust-Agder, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, samt én hver i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane. Fylkesmannen, Statens naturoppsyn, Norsk Almenningsforbund, Statskog, et nettverk av kontaktpersoner og publikum ellers har bidratt til observasjonene. Dette har vært avgjørende for å kunne gjennomføre den omfattende overvåkningen.

Størst problem sør i landet

Oslo/Akershus, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder har størst etablering av fremmede fiskearter. Dette omfatter karpe, suter, regnlaue, sandkryper, gullfisk, bekkerøye, rødgjellet solabbor og dvergmalle. Spredning av arter med naturlig innvandring til Norge, til fylker hvor de opprinnelig ikke fantes, er størst i Hordaland, Rogaland, Møre og Romsdal, og Agderfylkene. Gjedde og ørekyt har nå blitt spredt til henholdsvis sju og åtte fylker hvor de opprinnelig ikke fantes.

–Forsuring gikk det an å gjøre noe med, etablering av fremmede arter er det langt vanskeligere å reversere. Hvis vi ikke klarer å fjerne dem, vil fremmede fiskearter påføre økosystemet permanent skade, konkluderer Hesthagen.

Monsterrøye er dårlig nytt

NRK Trøndelag kunne nylig melde om norgesrekord for canandarøye fra Kvesjøen i Lierne. Den veide over 10 kilo, og var over en meter lang. Fiskerne var jublende glade over slik en fiskelykke.

– Vi forstår at dette var en opplevelse for livet for fiskerne, men dessverre er denne lykken kortsiktig og farlig. Det ble satt ut canadarøye første gang i tre vatna i Lierne i 1971, siden har den spredd seg til flere vann bl.a til Kvesjøen. Sannsynligvis fortrenger den stedegen røye og ørret, sier Hesthagen.

–Erfaringen er at det er svært uheldig å innføre en fremmed og mer spektakulær fiskeart for kortsiktig å piffe opp det lokale fisket. Det ødelegger naturmangfoldet, det kan påvirke drikkevannskilder og på lenger sikt vil det også få store negative konsekvenser for fritidsfisket. Derfor er all utsetting av fremmede fiskearter nå forbudt, påpeker Hesthagen.

Fremmede arter er mer enn fisk

Innføring og spredning av fremmede arter handler om mer enn fisk, utfordringene gjelder også i stor grad karplanter og insekter. Dette er i dag et prioritert område for naturforvaltning internasjonalt.

Les mer:

NINA-Rapport 1091 Spredningsveier for fremmede arter i Norge

NINA-rapport 1205 Spredning av ferskvannsfisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015

Vern om dine fiskevann – registrer fremmed fisk! Publisert 13.11.2015

Kontaktpersoner:

• Trygve Hesthagen
• Odd Terje Sandlund

• 14 juni 2016
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 5814