Dette er hennes tiende sesong på Hornøya, ei lita øy 10 minutter med båt fra Vardø. Et bemerkelsesverdig stykke Norge, så langt nordøst i landet som det går an å komme (31° 10' 07" ø.l.). Vi er faktisk lengre øst enn Istanbul. Det enorme Barentshavet står rett på øya, og på gode dager ser vi Kola-halvøya. Gjennomsnittstemperaturen i Vardø om sommeren er under 10 plussgrader, dermed befinner vi oss på den lille fliken av fastlands-Norge som kan defineres som arktisk sone. Og her er det grønt.
Hornøya ligger på det østligste punktet i Norge. Sammen med naboøya Reinøya rommer den en av landets største sjøfuglkolonier. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
–Så mange fugl som skjiter, klart det gjør noe med vegetasjonen, sier Tone idet vi nærmer oss den bratte fjellsida for ta en kikk på livet.
Næringsstoffene får fjellsidene til å se ut som hengende hager i sommerhalvåret. Den frodige skjørbuksurten dominerer i hele fjellet. I 2015 hekket over 33.000 fuglepar på Hornøya og naboøya Reinøya, et område på 2 kvadratkilometer. Mens fuglene har levd ut familielivet sitt, har forskerne i mange år utrettelig tellet, ringmerket og registrert, og forsøkt å forstå den store sammenhengen mellom sjøfuglene og havet.
Kommende TV-stjerner
Til nå har sjøfuglene sammen med de mest dedikerte fuglekikkere og ornitologer hatt øya stort sett for seg selv; Men nå er det slutt på det. Fuglene og forskerne skal på TV! Siden 2014 har folk fra NRK arbeidet med å montere kameraer over hele øya, i fjellsidene der fuglene bor. Kabler, mikrofoner og sendere satt opp i et sinnrikt system, og oppimot 15 kameraer skal registrere det som skjer i fuglefjellet. Noen fjernstyrte, noen betjente, og mange av dem slik at du som seer kan velge å følge et reir, eller ei fjellhylle. Og det blir nok å velge mellom, for det er et forbløffende antall fugler og arter som holder til her.
NRK har montert kamera og mikrofoner over hele den lille arktiske øya, sånn som her kloss inntil en krykkjekoloni. Fuglene lar seg tydeligvis ikke affisere av det, og fremstår som verdensvante realitystjerner. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
I klart flertall er lomviene, i fjor ble registrert 15.000 par her. Men det er også svært mange lundefugler og krykkjer. Deretter følger toppskarv, gråmåse, polarlomvi og alke på topplista. Andre arter er svartbakk, ørn, teist, ærfugl, ravn, kråke, svale og lappiplerke.
Hva skjer med lundefuglbestanden? Hvorfor varierer bestanden. Det er et av spørsmålene du vil få svar på når «Fuglefjellet» starter. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
Kjenner fuglene
–Der er den! Der er den!
Tone Reiertsen roper lavt men entusiastisk. Noe så sjeldent som en helt hvit lomvi (nei, ikke albino men leucistisk) lander på ei fjellhylle nedenfor oss. Vi er øverst oppe i fuglefjellet, 60 meter over havet, og har tatt vandringen i mellom de ulike fugleborettslagene. Når vi ankommer lomvienes bydel, ser det med første øyekast ut som et eneste stort kaos.
En sjeldenhet: en hvit lomvi! Til venstre på steinen. Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret.
–Vi kjenner dem igjen, fuglene, bekrefter Reiertsen.
–Lomvien har en fantastisk romfølelse og stedsans som er vanskelig å fatte. Ved hjelp av merking av fugl vet vi at de kommer tilbake år etter år, og setter seg ned på nøyaktig samme plassen som de hekket på året før. Forskere har funnet ut at en lomvi kan sette seg på en meter tykk snø og la seg smelte ned til akkurat det punktet og i samme retning som de hadde reir på året før, sier Reiertsen.
Vel reir og reir – lomvien legger det enslige egget sitt rett på berghylla.
Stor interesse
Forhåndsinteressen for sendingene, som starter 10. juni, er stor, både nasjonalt og internasjonalt. Svensk TV har eksempelvis meldt at de kommer og vil lage egne sendinger i forbindelse med NRKs prosjekt. Tone Kristin Reiertsen er en av sju forskere som vil dukke opp i de ukentlige magasin-programmene som vil vises på NRK1, for å fortelle om hva som skjer i et fuglefjell. Det vil også bli mulig å chatte med forskere på en egen chattekanal på nett, da man også kan følge fuglefjellet hele døgnet på nrk.no.
–Vi håper å kunne formidle den forskninga vi holder på med, her og langs kysten, og hvorfor det er viktig, sier Reiertsen. De 15 sjøfugl-forskerne vil også dukke opp i artikler på ulike nettsteder og med en egen blogg på forskning.no, der ulike temaer om sjøfugl vil dukke opp.
NINA – Norsk institutt for naturforskning, Framsenteret og Norges forskningsråd bidrar faglig og økonomisk i prosjektet.
Kontakt
Tone K. Reiertsen
Svein-Håkon Lorentsen