Soppen som har bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden er for første gang påvist i Norge.
Den sykdomsframkallende soppen Batrachochytrium dendrobatidis har amfibier som salamander og frosk som vert. Her er en hunn av arten liten salamander. Foto: Børre Dervo.
En tredjedel av verdens amfibier er truet, og mange er allerede utryddet, spesielt i Australia og i Sør- og Mellom-Amerika. Sykdommen chytridiomykose, forårsaket av soppen Batrachochytrium dendrobatidis (heretter kalt Bd), er en viktig årsak til dét. Nå er soppen for første gang påvist i Norge.
– Det er første gang vi leter etter soppen, og vi mistenker at den finnes på flere lokaliteter enn det vi har undersøkt også, sier NINA-forsker Annette Taugbøl, som leder prosjektet.
Miljø-DNA
Noe som gjør funnet ekstra spesielt, er at den første påvisningen her til lands er gjort ved hjelp av miljø-DNA-analyser av vannprøver fra dammene.
Forskerne samlet inn vannprøver fra 34 dammer i Akershus og Buskerud. Ved hjelp av miljø-DNA påviste de Bd i fem dammer i Akershus. Disse lokalitetene er spredt over et relativt stort område fra nord på Nesodden og sørover til Vestby.
Metoden tar utgangspunkt i at alle levende organismer avgir DNA til miljøet rundt seg. Ved å filtrere vann gjennom et finmasket filter samles DNA-et, og med genetiske analyser kan forskerne bestemme hvilke arter det kommer fra. Miljø-DNA er derfor et anvendelig verktøy for å påvise arter og artsmangfold, både innen forskning og forvaltning.
– Neste skritt blir å dra ut og fange levende dyr for å ta prøver direkte fra hudoverflaten. Da får vi vite hvor stor andel av dyrene som er smittet. For selv om vi finner soppen i vannet vet vi ikke hvor mange dyr som har sykdommen, sier NINA-forsker Frode Fossøy, som arbeider mye med miljø-DNA-analyser.
Forskerne har også undersøkt prøvene for soppen Batrachochytrium salamandrivorans, en slektning av Bd, som i Nederland har forårsaket sykdomsutbrudd og massedød av salamanderarten ildsalamander. De fant ingen spor etter denne soppen i dammene de undersøkte.
Både salamander og frosk i dammene
I dammene forskerne har undersøkt lever det både salamander og frosk. Fordi Børre Dervo i NINA har utført overvåkning av salamander i en årrekke, kan forskerne følge med på hvordan Bd påvirker denne arten.
– Vi finner ingen tegn til nedgang i salamanderpopulasjonene i de smittede dammene, men siden vi ikke vet hvor lenge dammene har vært infisert, er det for tidlig å si hvilken konsekvens denne soppen kan ha for våre salamanderarter, sier Dervo.
Hovedverten til Bd er imidlertid ikke salamander, men frosk. I motsetning til for salamander finnes det ingen langtidsserie med overvåkningsdata for frosk i Akershus. Forskerne har derfor ikke datagrunnlag for å si noe om hva som har skjedd med froskebestanden i de smittede lokalitetene.
En av mange trusler
NINAs veterinær, Bjørnar Ytrehus, forklarer hvordan Bd påvirker amfibiene:
– Når denne parasitten sprer seg i huden på amfibiene så er det naturlig å anta at huden mister en del av evnen til å regulere elektrolyttbalansen i kroppen i forhold til omgivelsene. Det er helt kritisk for et dyr som lever i vann at det klarer å ha orden på konsentrasjonen av salter og mengden vann i kroppen.
Soppen er imidlertid bare en av mange faktorer som bidrar til den vanskelige situasjonen for mange amfibier. Amfibier verden over møter utfordringer som tap av leveområder, klimaendringer, introduksjon av konkurrenter, andre sykdommer og bruk av sprøytemidler som både kan påvirke amfibiene direkte og påvirke forekomsten av mat. Så kommer Bd på toppen av dette.
Hvordan situasjonen vil utvikle seg framover her til lands, synes forskerne er vanskelig å si noe om. Det vil avhenge av samspillet mellom den stammen av soppen som vi har fått inn, den naturlige motstandskraften og mottakeligheten til de amfibieartene som finnes hos oss, samt alle de andre faktorene som påvirker helsa til disse dyrene.
– En må se på den helhetlige summen av påvirkningsfaktorer for å vurdere hva følgene vil bli, men tilstedeværelsen av Bd kan gjøre amfibiene våre mer sårbare for andre påvirkninger, avslutter Ytrehus.
Les rapporten: Taugbøl, A., Dervo B.K., Bærum, K.M., Brandsegg, H., Sivertsgård, R., Miller, A. Ytrehus, B. og Fossøy, F. 2017. Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge. Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter - NINA Rapport 1399
Les mer om forskning på salamander på Salamanderbloggen
Les mer om miljø-DNA
Kontaktperson i NINA:
Annette Taugbøl