Bevaring av gammel skog er viktig for bevaring av både biologisk mangfold og skogens karbonlager. Dette er i liten grad fanget opp i dagens skogpolitikk. Ny rapport sammenfatter dagens kunnskap om karbonbalansen i gammel skog i Norden.
Skogene er viktige økosystemer i det globale klimasystemet, og representerer store deler av karbonkretsløpet. Nærmere 40 % av Norges areal består av skog, som både tar opp og lagrer store mengder av klimagassen CO2. En stor andel av denne skogen er produktiv skog, som har stor økonomisk verdi for skogbruksnæringen. Samtidig er skog blant våre viktigste økosystemer for biologisk mangfold. Og ikke minst har skogen stor betydning for folks friluftsaktiviteter og rekreasjon.
Til sammen skal skogen dermed oppfylle flere, delvis motstridende målsettinger.
Skog og biologisk mangfold
Moderne skogsdrift med flatehogst, planting og intensiv skogkultur produserer store mengder tømmer til avvirkning, og har økt volumet av skog i Norden. Samtidig har bestandsskogbruket medført betydelige endringer i skoglandskapet.
Dette landskapet huser over halvparten av våre kjente stedegne arter, og nær halvparten av alle truete arter. Mange av disse artene lever utelukkende på gamle trær, visse treslag eller død ved. Eller de har andre spesifikke krav til leveområder som gjør at de er avhengige av den naturlige skogdynamikken for å overleve. Slik uforstyrret skog vil imidlertid ikke være mulig å opprettholde i områder med aktivt skogbruk.
Foto © A.S. Thygeson/NINA
Generelt vil høy verdi for biologisk mangfold være knyttet til gammel skog og produktive voksesteder. Den samme typen skog viser seg også å ha høy verdi som karbonlager.
Gammel skog utgjør verdifulle karbonlagre
Verdens skoger spiller en viktig rolle i det globale karbonkretsløpet og tar opp 30–40 % av årlige utslipp fra fossile energikilder.
–Gammel skog ble tidligere antatt å være karbonnøytral, fordi vekst og karbonopptak avtar med skogens alder. Flere studier viser derimot at skogen har en viktig funksjon for opptak lang utover normal alder for hogst, sier NIVAs forsker Heleen de Wit. Hun har bidratt til kapittelet om karbonsyklus i publikasjonen om gammel skog, og har studert terrestrisk karbonsyklus i flere år.
Ulike studier av karbonlagring i gammel skog viser stor variasjon i hvor mye karbon som lagres, fra 4 til mer enn 100 g karbon pr kvadratmeter og år, men de fleste studiene viser tydelig at karbonlageret øker ettersom skogen blir eldre.
Endringer i karbonlageret i skogens biomasse er i stor grad bestemt av treslag og bestandsalder, markas produktivitet og de forstyrrelsene området har gjennomgått.
Effekter av hogst på skogens karbonlagre
Moderne skogbruk omfatter ulike driftstiltak som påvirker biomasse, karbonlagre og karbonflukser. Den sterkeste påvirkningen er selve hogsten, som fjerner mye biomasse fra skogen og direkte reduserer karbonlageret. Det meste av hogstavfallet brytes ned i løpet av et tiår eller så, mens stubber kan bli stående i opptil hundre år. En del karbon fra hogstavfallet slippes ut i atmosfæren som CO2, mens noe også blir innlemmet i jordas karbonlager av dødt organisk materiale.
De første tiårene etter hogst vil nedbrytingen av strø og organisk materiale i jorda være større enn produksjonen av biomasse, og det samlede karbonlageret vil avta ytterligere.
Lengre omløpstid, mindre tynning og mindre høsting av hogstavfall og stubber vil øke det totale karbonlageret i drevet skog. Mer intensiv skjøtsel etter avvirkning, markberedning, planting med produktive arter og gjødsling sikrer rask gjenvekst og vil også bidra til å øke karbonlageret.
Foto © A.S. Thygeson/NINA
Skogforvaltning i et klimaperspektiv
–Det er publisert mange studier de siste 15 årene som tar for seg skogens rolle i karbonkretsløpet. Men vi har fortsatt viktige kunnskapshull som må tettes, sier Erik Framstad, forskningssjef i NINA.
–Vi har en god forståelse av effekten av skogbruk på biologisk mangfold, sier Framstad. Selv om det er noe uenighet om hvor følsomme arter og økosystemfunksjoner er for ulike skogbrukstiltak. Men vi trenger mye bedre kunnskap om endringer i karbonlageret i skikkelig gammel skog og ved ulike driftsformer i skogbruket.
I rapporten kommer forskerne med noen anbefalinger om skogforvaltning i et klimaperspektiv.
Siden skogøkosystemer fortsetter å akkumulere karbon i lang tid, er bevaring av skogens karbonlager ved å øke mengden av gammel skog et troverdig politikkalternativ. Dette vil også fremme bevaring av det biologiske mangfoldet.
I den virkelige verden, hvor skogen skal oppfylle flere, delvis motstridende målsettinger, er utfordringen hvordan skogforvaltningen kan differensieres for områder med ulike egenskaper av verdi for biologisk mangfold, karbonbinding eller tømmerproduksjon, og å balansere slike forvaltningsmål best mulig.
Framstad understreker at for å få fram mer realistiske analyser og modeller for å underbygge slike politikkalternativer vil vi trenge bedre kunnskap – om endringer i både karbonlagre og biologisk mangfold, og hvordan de varierer med miljøegenskaper som klima, terreng, markas produktivitet, og nåværende og tidligere arealbruk.
Kontakt:
Les mer:
Framstad, E. (ed.), de Wit, H., Mäkipää, R., Larjavaara, M., Vesterdal, L. & Karltun, E. 2013. Biodiversity, carbon storage and dynamics of old northern forests. - TemaNord 2013:507. 130 pp. Nordic Council of Ministers, Copenhagen.