På 1990-tallet ble det skadeskutt en kortnebbgås for hver felte gås. Med kortere skuddavstand og endrede jaktvaner har skadeskytingsprosenten sunket betraktelig.
Rastende kortnebbgås i stubbåker i Nord-Trøndelag. Foto © Kjell Heggelund.
I april-mai er så godt som hele den europeiske kortnebbgåsbestandne samlet på jorder og nysådde åkre i Nord-Trøndelag. Her tar de en pust i bakken før de fortsetter turen fra overvintringsområdene i Danmark, Nederland og Belgia til neste stopp i Vesterålen og videre til hekkeplassene på Svalbard. Vårrastende gjess er en stor utfordring for landbruket, da beitingen medfører avlingstap for bonden.
Denne grensesprengende gåsebestanden forvaltes etter en europeisk adaptiv forvaltningsplan, den første i sitt slag. Bestanden reguleres gjennom høstjakt i Norge og Danmark.
–Målet er å holde bestanden på et stabilt nivå på omkring 60 000 individer. Samtidig er det en målsetning å få ned skadeskytingsprosenten, forteller Ingunn Tombre, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og norsk fagekspert i planen.
– Det er viktig å vise til at jakt som forvaltningsverktøy kan gjøres på en ansvarsfull og skånsom måte.
For omlag ti år siden fant forskere ved Aarhus Universitet at 36% av alle voksne kortnebbgås og 25% av ungfuglene hadde hagl i kroppen som følge av jakt. I Danmark ble det derfor innført en nasjonal handlingsplan for å få ned skadeskytingen. Jegeropplæring og informasjonskampanjer inngikk i planen, som raskt har gitt positive resultater. Tilsvarende har det vært arrangert egne gåsejaktkurs i Norge, i samarbeid med Norges Jeger og Fiskerforbund.
Jegeropplæring gir resultater
I 2015, og også i vår, gjentok forskerne fra Aarhus undersøkelsene i samarbeid med NINA, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Danmarks Jægerforbund og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Med hjelp også fra elever ved jaktlinjen på Skogn Folkehøgskole fanget et team på 15-20 personer 351 kortnebbgås over tre fangster fordelt på tre dager i Levanger i Nord-Trøndelag. Kortnebbgjessene ble røntgenfotografert og resultatene var oppløftende. Andelen voksen gjess med hagl i kroppen var halvert siden 1990-tallet, og for ungfugl var tallene enda lavere.
–Samtidig har jakttrykket gått opp, hvilket betyr at resultatene i realiteten er enda mer positive, sier Tombre.
Kortnebbgås skadeskutt med 12 hagl etter jakt (levende gås røntgenfotografert 30. april 2016 i Levanger, Nord-Trøndelag). På den ene foten kan det også ses en metallring. Foto: Institut for Bioscience, Aarhus Universitet, Danmark.
–Vi har sett en stadig økende interesse for gåsejakt, der jegerne jobber i team og kan supplere hverandre for å få fuglen i bakken om den først blir skadeskutt.Dyktigere jegere som skyter på kortere avstand gir høyere fellingsprosent. Det ideelle er så klart at det ikke er noen skadeskytingen og tallene i dag er fortsatt for høye, men trenden går i riktig retning, sier Tombre. - At flere grunneiere i dag også tilrettelegger jakten slik at denne kan orgniseres på en optimal måte i tid og rom bidrar også til en god jaktforvaltning.
Andelen gås med hagl i kroppen har gått ned betraktelig de siste ti årene etter at jegeropplæring og informasjonskampanjer ble satt i gang.
Prosjektet er støttet av Miljødirektoratet (viltfondet), Danmarks Naturstyrelse, Aarhus Universitet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Norges forskningsråd.
Når kortnebbgjessene er fanget tas de forsiktig ut av nettet, her med Michael Schmidt, Aarhus Universitet, og Ingunn Tombre, NINA Foto © Kjell Heggelund.
Gjessene røntgenfotograferes for hagl i kroppen, her ved Lars Haugaard (Aarhus Universitet) og Iben Hove Sørensen (Danmarks Jægerforbund). Foto © Kjell Heggelund.
Kontakt: Ingunn Tombre
Les mer:
Anskydning af kortnæbbet gås - opdatering 2016. Notat fra DCE - Nationalt Center for Miljø og Energi
Rapporten fra Aarhus Universitet som presenterer resultatene.
Færre gæs med hagl i kroppen - Aarhus Universitet
AEWA International Working Group for the Pink-footed Goose
Les også:
Flere vil samarbeide om gåsejakt - Publisert 22.06.2015
Flere kortnebbgjess enn først beregnet - Publisert 29.01.2016
Vejledning i trækjagt - Naturstyrelsen