Villbiene i Norge har fått et saftig bidrag i kampen for tilværelsen. Juiceprodusenten Sunniva har delt ut 50 000 biehus de siste to årene, med naturfaglig bistand fra NINA.
Murerbiene er blant de flittige brukerne av biehus. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
– Kampanjen er bra på mange måter. Den bidrar til at villbier får boliger. Samtidig får folk mer kunnskap om den viktige jobben biene gjør, naturmangfold og truede arter, sier insektbiolog Arnstein Staverløkk i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han har bistått både med faglige råd, og med å svare på spørsmål fra publikum. For eksempel er det viktig at hullene i husene har riktig diameter for å få biene til å flytte inn. Folk lurer på hvor og hvordan husene bør settes opp, og ikke alle vet forskjell på villbier og honningbier. Slik lager du ditt eget biehus.
Husene simulerer død ved
– Målet her er å ta vare på villbiene. De er truet, i motsetning til de tamme honningbiene. Biehusene skal simulere død ved, og det er spesielt viktig med slike kunstige leveområder i byer og tettbygde strøk. Her er mange av de naturlige leveområdene bebygd, forklarer Staverløkk.
Hele 208 arter av bier er påvist i Norge. Honningbien er én av disse, mens humlene utgjør 35 arter. De resterende 172 artene er ulike grupper av villbier, fordelt på seks ulike familier. Ca. 50 av villbieartene er avhengig av død ved og lignende leveområder.
Kartlegger brukerne av husene
– Biene er viktige fordi de pollinerer blomster, bær og frukt. Derfor er det positivt å gi dem et sted å formere seg, sier Staverløkk.
Når han får summet seg til høsten, har han planer om å ta inn en del av husene for å kartlegge hvilke arter som bruker dem. Inne i husene ligger det larver som skal utvikle seg til bier, og det er også interessant å se hvor mange bier som klekker per hus.
NINA-huset i Trondheim er for øvrig et gigantisk biehus. Mange av dreneringshullene under vinduene er tatt i bruk av villbier.
Kontakt: Arnstein Staverløkk
Les mer om insekter