Gribber og andre åtseletende fugler sirkler rundt i lufta og speider etter kadaver når de skal finne mat, trodde vi. Ny forskning viser at gribben også bruker hørselen når den jakter på et måltid.
Ny forskning viser at gribben bruker hørselen, og ikke bare synet, når den leter etter mat. Her er en hettegribb. Foto: Per Harald Olsen, NTNU
Et forsøk med lydopptak fra kamp mellom rovdyr og byttedyr på Afrikas savanner avlivet en myte om gribbens jakt: At gribben utelukkende stoler på synet når den leter etter mat
Rovdyrs jakt på store planteetere, og den påfølgende kampen mellom rovdyrene om byttet fører med seg betydelig støy. Ofte er kampen hørbar over store avstander og i lange perioder, og forskerne ville undersøke om gribb og andre åtseletende fugler brukte andre en visuelle sanser for å finne føde.
Lyden av kalv i nød
Opptak av en urolig gnukalv, og løver og hyener som konkurrerer om et bytte, ble spilt av gjennom kraftige høyttalere i 60 minutter. Det ble gjort 318 ganger tidlig på morgenen på mange ulike steder i Serengeti-økosystemet. I hele 122 av tilfellene ble mye fugl registrert, noe som overrasket forskerne.
– I 22 prosent av tilfellene (27 av 122 ganger) kom åtseletende fugler først til stedet hvor vi hadde rigget oss til. Vi brukte ikke lokkemat under forsøkene. Dermed kan vi utelukke at fuglenes respons kun skyldes synsinntrykk, og dette beviser at åtseletende fugler kan bruke hørselen for å lokalisere mat, forteller forsker Craig Jackson i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han er førsteforfatter på en artikkel i tidsskriftet Ecology and Evolution, hvor funnene nylig ble publisert.
Forskerne trodde også at hyener, sjakaler og andre pattedyr som er åtseletere var de som trakk gribbene til kadaveret. At fuglene ankom «åstedet» først mer enn to av ti ganger, viser at det ikke stemmer.
Registrerte fem av seks gribbarter
Totalt 482 fugler ble registrert på de 122 forsøkene med lydopptak. Av disse var 320 gribber, 109 ørner, 21 storker, 16 glenter og 16 kråker. I 87,6 prosent av tilfellene landet fugler i nærheten av høyttalerne. Fem av de seks gribbartene som er kjent for å forekomme i studieområdet, dukket opp.
– Mange fugler har en godt utviklet evne til å høre, og ofte er oppfatningen deres av lyd nesten lik den hos pattedyr. Siden gribber har fulgt de samme evolusjonære tilpasningene som store rovdyr, er det ikke overaskende at de har utviklet evnen til å utnytte lydsignaler, sier Jackson.
Hovedmålet til forskerteamet var å kartlegge endringer i populasjoner av store rovdyr i Serengeti-økosystemet i Tanzania, gjennom å gjenta en undersøkelse som ble utført rundt årtusenskiftet. Studien er en del av EU-prosjektet AfricanBioServices.
Øregribber i ferd med å slå seg ned på et kadaver Foto: Per Harald Olsen, NTNU
Kontakt Craig Jackson
Les artikkelen i tidsskriftet Ecology and Evolution