Dagens store hjortebukker er på størrelse med forhistoriske små hjortekoller. Mennesker har en finger med i spillet, og det dreier seg ikke om klima.
Omtrentlig størrelsesforskjell på en hjort som levde i mer uforstyrrede leveområder i Norge for omkring 7000 år siden sammenlignet med i dag. Forskjellene er basert på gjennomsnittsmålinger av enkelte vektbærende bein. Illustrasjon: Cédric Beauval og Michel Coutureau, ArcheoZoo.org / Eva Setsaas, NINA
Vekta går ned hos dyr i mange av dagens hjorteviltbestander. Jegere og flere andre interesserte er bekymret for tallene som rapporteres, og det pekes på flere mulige årsaker: Klimaendringer, feil avskytingsstrategi og dårligere beiteforhold.
Store miljøendringer er ikke noe nytt i hjortedyras historie. Ved å ta et blikk tilbake i tid, kan vi finne ut hvordan de har reagert på dette før. Nettopp det gjorde Jørgen Rosvold og forskerkolleger for noen år siden.
Motsatt av forventet
De målte beinstørrelse og tannlengde hos norsk hjort fra ulike tidsepoker de siste drøye 7 000 årene. Skjelettene er hentet fra ulike lag i jorda på arkeologiske funnsteder. Hvert lag representerer en tidsperiode, og de eldste er fra en tid hvor naturen var mindre påvirket av mennesker.
– Det vi fant er faktisk motsatt av hva vi skulle tro med tanke på klimaendringer. For 7 000 år siden var det omkring to grader varmere i Norge enn i dag. Vanligvis øker kroppsstørrelsen hos store planteetere når det blir kaldere, for lettere å ta vare på kroppsvarmen, sier forskningssjefen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fortrengt av jordbruk og husdyr
I løpet av de siste 7000 årene har størrelsen på hjortekroppene krympet, og tennene er blitt mindre. Det faller sammen med at vi ble flere mennesker i landet, folk begynte å drive med jordbruk og husdyr flere steder og det ble større press fra jakt.
Tenner i underkjeven fra en typisk hjort for ca.7000 år siden (øverst) sammenlignet med dagens hjort (under). Foto: Jørgen Rosvold
Alt dette førte til at hjorten ble fortrengt til mindre produktive leveområder. Folk tok først de rikeste områdene til å drive jordbruk og holde husdyr, og jaktpresset rundt disse var trolig høyt. Dermed fikk hjorten dårligere tilgang på mat av høy kvalitet.
Det bidrar til å forklare hvorfor det som i dag regnes som en stor bukk er på samme størrelse som ei lita kolle for noen tusen år siden. De største endringene i størrelsen har skjedd i løpet av de siste 2000 årene.
Formet av mennesker over tid
Forskerne analyserte både bein og tenner, fordi bein reagerer raskere på endringer i dyrets kondisjon. Tannstørrelsen er vanligvis mer stabil. Hos de skjelettene forskerne studerte, ser vi en tydelig endring i form og størrelse. Det gjelder både tenner og bein.
– Dette skjer i motsatt retning av hva vi ville forvente hvis klimaendringer i seg selv var den sterkeste påvirkningskraften. Funnene viser hvordan menneskelig aktivitet har formet ville arter over tid. Menneskets jaktpress og endringer i leveområder kan ha redusert hjortens evne til å tilpasse seg fremtidige påvirkninger på miljøet, sier Rosvold.
Han peker på at hjorten nesten var utryddet i Norge for 150 år siden. Det har igjen også påvirket den genetiske variasjonen hos arten. Den var mye høyere før.
For rundt 7 000 år siden var ei lita hjortekolle på størrelse med en stor bukk i dag. Foto: Johan Trygve Solheim
Ser det også hos elg og villsvin
Studien peker på at lignende reduksjon i størrelse også er blitt observert hos andre store pattedyr i Europa, som elg og villsvin. Det tyder på at dette kan være store planteeteres respons på et stadig mer oppstykket landskap dominert av mennesker.
Forskerne understreker viktigheten av å inkludere menneskelige faktorer i framtidige studier av dyrearters kroppsstørrelse og tilpasningsevne. De store endringene som naturen allerede har gjennomgått bakover i tid, må vi også ta i betraktning.
Les artikkelen Long-term morphological changes in the skeleton of red deer (Artiodactyla, Cervidae) at its northern periphery
Kontakt Jørgen Rosvold