De siste 30 til 40 årene har store rovdyr som brunbjørn og ulv returnert til mange deler av Europa, og bestandene har vokst betydelig i flere EU-land. Dette skyldes delvis bevaringslover som Bernkonvensjonen og Habitatdirektivet. Endringer i viltforvaltning og landbruk har i mange områder også gjort livet lettere for rovdyrenes byttedyr som er hjort og villsvin.

Vekker gamle konflikter

Rovdyrene vender tilbake til landskap der mennesker bor. Med det gjenoppstår eldgamle konflikter mellom rovdyr og mennesker, som tap av beitedyr og folks frykt for egen sikkerhet.

I CoCo-prosjektet (Co-creating Coexistence) spør forskerne hvilke bærekraftige løsninger som finnes for å leve sammen i et moderne europeisk landskap. Kunnskap skal sankes fra 12 europeiske land, blant dem Norge, og forskerne skal spesielt høre på erfaringer fra de som kjenner utfordringene tett på seg, som beitebrukere, jegere og andre på bygda.

Mindre vern for ulven

Prosjektet starter samtidig som endringer er på gang. Fredag 7. mars ble det vedtatt at ulvens status i Bernkonvensjonen endres fra strengt beskyttet til beskyttet, og EU har startet arbeidet med en tilsvarende endring i Habitatdirektivet. Endringen gir landene større frihet i hvordan de forvalter ulv, og gjør det mulig med tiltak som å avlive problematiske ulver og innføring av jaktkvoter. Dette vil for mange ses på som et ekstra verktøy for sameksistens mellom mennesker og rovdyr. 

–  Det endrer ingenting for Norge med tanke på våre forpliktelser til å sikre ulvens overlevelse i landet. Men det betyr at forvaltningen av ulv kan, hvis våre lover endres, utføres på samme måte som gaupeforvaltningen i Norge, med kvotejakt, og i praksis gjøre ulven til nok en jaktbar art, forklarer John Linnell, seniorforsker i NINA og leder av CoCo-prosjektet.

Bærekraftig høsting

For mange europeiske land vil dette være en stor endring. De har hatt streng beskyttelse av ulven i mange tiår, og har ikke erfaring med hvordan ulv forvaltes som en jaktbar art.  

Landene vil fortsatt være ansvarlig for å nå egne bevaringsmål, og friheten må håndteres med forsiktighet, siden økt jakt vil være kontroversielt hos mange.  

– Å sikre en bærekraftig jakt vil kreve betydelig investering i bestandsovervåking og institusjoner, sier Linnell.

Lære av Norge?

Nå vil plutselig all erfaring Norge har med forvaltning og jakt på store rovdyr, spesielt ulv og bjørn, bli veldig relevant for mange andre europeiske land. 

De begrensede politiske målene for antall ulver i Norge forblir trolig kontroversielle, siden det er åpnet sak mot Norge i Bernkonvensjonen. 

– Likevel er det ingen tvil om at Norge har bygd opp en veldig sofistikert bestandsovervåking, forvaltning og forskningstradisjon for store rovdyr. Her har Norsk institutt for naturforskning (NINA) vært en sentral leverandør av data og ekspertise i mange tiår, forklarer Linnell.

Viktig lokalkunnskap

Dette er kunnskap som tas med i CoCo-prosjektet, der NINA sammen med Universitetet i Innlandet er de to norske partnerne. Prosjektet skal gi verdifull kunnskap til å veilede politikken, når fokuset nå endrer seg fra «hvordan forhindrer vi at store rovdyr dør ut», til «hvordan lever vi med en bevaringssuksess».   

Prosjektet har som mål å bygge bro mellom viltforvaltning og beitebruk i Europa. Men i stedet for å starte med viltets behov, så settes beitebrukerne i sentrum for arbeidet. 

– Vi skal høre på forskjellige lokale stemmer og opplevde erfaringer fra Europa. Vårt mål er å designe bærekraftige modeller for sameksistens som har med nedenfra og opp perspektiver, og balanserer dem mot ovenfra og ned politikk som har dominert inntil nå. Vi skal gi lokale perspektiver og erfaring lik vekt som akademisk tilnærming, sier Linnell. 

– Vi kan ikke love enkle svar, men vi kan i det minste sikre at et mangfold av perspektiver blir gitt en stemme i diskusjonen, avslutter han.

Kontaktperson i NINA:

John Linnell, seniorforsker

Les mer på prosjektets hjemmeside (lenke)

Fakta om CoCo-prosjektet:

• CoCo-prosjektet (The Co-creating Coexistence project) startet i februar 2025 og har 17 partnere
• Prosjektet skal sanke inn og bruke lokale meninger og erfaringer i modeller for en bærekraftig beitenæring i sameksistens med ulike viltarter.
• Ledes av Universitetet i Innlandet, og NINA deltar som partner
• Skal pågå til desember 2027 og finansieres av EUs Horizon Europe-program.
• Samler et tverrfaglig lag med forskere, beslutningstakere, beitebrukere, og andre interessenter fra 12 land (Frankrike, Hellas, Italia, Latvia, Norge, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige og Tyskland.)  

• 28 mars 2025
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 456