Høsten 2019 var det total svikt i det tradisjonsrike lågåsildfisket både i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen (Lågen). Både fiskere og forskere spør seg hvorfor.
Lågåsilda er en liten laksefisk i sikslekta. Den var en sen østlig innvandrer til Norge etter siste istid og har et naturlig utbredelsesområde bare i det sentrale Østlandsområdet, blant annet i Mjøsa. Lågåsilda
Lågåsilda har en viktig rolle i økosystemet i Mjøsa, samtidig som dette er en fisk med stor kulturhistorisk betydning i regionen. Lågåsildfisket i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen (Lågen) har pågått siden middelalderen og var tidligere det største innlandsfiskeriet i Norge.
For litt over 100 år siden utga fiskebiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas boka Mjøsens fisker og fiskerier, der han blant mye annet også beskriver lågåsildfisket. Han forteller at fisket foregikk med garn og strandnot i Mjøsa, og med spesialiserte redskaper som stokkhåv, bunnhåv og mælkrakk i Lågen. Mælkrakken var en stor faststående fangstanordning som ble satt opp i strykpartier i elva. På begynnelsen av 1900-tallet varierte lågåsildfangstene mye fra år til år og var enkelte år helt opp mot 140 tonn. I en artikkel i 1933 skriver imidlertid Huitfeldt-Kaas at det på 1930-tallet var flere år med svært dårlige fangster; så dårlige at han bl.a. foreslo høstfredning av lågåsilda i Lågen på Fåberg.
På 1960-tallet studerte fiskebiologen Per Aass lågåsilda i Mjøsa og påviste en svært spesiell variasjon i rekrutteringa til bestanden. Det oppstod regelmessig hvert tredje år en tallrik årsklasse. Dette ga seg bare små utslag i fangstene, da det alltid var mange aldersgrupper med blant gytefisken. Dette treårige mønsteret holdt seg fram til slutten på 1970-tallet, men så ut til å bryte sammen i takt med at fisket etter lågåsild ble redusert. Selv om antall aktive fiskere gradvis har blitt redusert fram til i dag har et visst fiske blitt opprettholdt. I høst uteble silda.
I Lågen ved Fåberg drives lågåsild-fiske med not fortsatt på tradisjonelt vis. Her, dvs. rundt år 2000, har ihuga lågåsildfiskere på Lortvarpet fått storfangst, 600 kg lågåsild på ett not-drag. Foto: Børre K. Dervo / NINA
Lågåsilda opptar fortsatt folk – selv om få er delaktig i fisket
Lågåsildas fravær i 2019 har ikke gått upåaktet hen. Flere oppslag i lokalaviser meldte først om svikt i fisket i nordenden av Mjøsa og etter hvert også om at silda aldri dukket opp i Lågen. Det er fortsatt noen ihuga lågåsildfiskere igjen både i Mjøsa og Lågen som fikk merke svikten i fisket.
Jon Museth er forskningssjef hos NINA på Lillehammer og etter å ha flyttet til Fåberg for fire år siden tenkte han at han måtte lære seg det særegne lågåsildfisket med håv. Han forteller at motivasjonen for å fiske lågåsild var både å fange litt fisk til eget bruk, men også å samle inn fisk til aldersanalyse.
– Vi vet at det kan være svært varierende rekruttering hos lågåsilda og jeg ønsket å kunne bidra med konkret kunnskap om hvilke årsklasser som er svake og hvilke som er sterke, sier Museth.
Målsettingen var på sikt å kunne forklare noe av denne variasjonen, bl.a. hvilke miljøforhold som skaper svake og sterke årganger av lågåsild.
– Selv om det ikke er så mange personer som aktivt fisker lågåsild er det tydelig at «silda» fortsatt betyr mye for mange. Mange er opptatt av når silda kommer og hvor mange fisk det går på kiloen, sier Museth
Lågåsilda går dypere i innsjøen enn tidligere
– En fiskeforsker med respekt for seg sjøl skulle selvsagt kunne gi fiskerne svar på hvorfor lågåsilda har uteblitt i høst, men slik er det dessverre ikke, sier Museth.
Sammen med kollegaer i NINA har han diskutert uvanlig mye lågåsild-biologi i høst.
Fiskebestanden i Mjøsa ble grundig undersøkt på slutten av 1970-tallet i forbindelse med Mjøs-aksjonen, men så ble det stillstand i mange år. Innføringen av EUs vanndirektiv i Norge har ført til økt fokus på overvåking av innsjøer og elver. Miljødirektoratet har blant annet satt i gang et nasjonalt overvåkingsprogram for store innsjøer, der Mjøsa sjølsagt er med. I 2018 undersøkte NINA fiskesamfunnet i Mjøsa med tråling, ekkolodd og garnfiske. Fiskesamfunnet framstod overraskende likt det man fant 40 år tidligere, men på noen punkt var resultatene forskjellige.
– Når vi prøvefisket Mjøsa på slutten av 1970-tallet fikk vi ikke lågåsild på garn satt langs bunnen. Lågåsilda ble bare fanget i de frie vannmassene med trål og flytegarn, og med de største fangstene nær vannflata. I 2018 fant vi at lågåsilda går dypere i innsjøen og dermed nærmere bunnen, noe som også samsvarer med fiskernes erfaring de siste tiårene, sier seniorforsker Odd Terje Sandlund som var aktiv i begge undersøkelsesperiodene.
På spørsmål om hvorfor dette har skjedd sier Sandlund, som sant er, at dette vet man ikke sikkert, men peker på resultatene av overvåkingen som Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har utført siden 1972, se rapporten "Tiltaksorientert vannovervåking i vannområde Mjøsa" her. Denne overvåkingen viser blant annet at gjennomsnitts- og maksimumstemperaturen i overflatevannet i Mjøsa har steget med henholdsvis 1,8 og 3,5 oC i løpet av de siste 45 år.
– Vi vet ikke hvor mye dette har betydd for lågåsilda Mjøsa, men vi vet fra blant annet finske undersøkelser at lågåsild ofte reagerer på økt overflatetemperatur ved å gå dypere. Hvordan et liv på dypere vann påvirker lågåsildas mattilgang og vekst kan vi per i dag ikke si noe om, forteller Sandlund.
Har undersøkt alderen til lågåsilda
En annen ting som overrasket Sandlund var at det i 2018 ble fanget mange ettårige lågåsild ved Tangen sør i Mjøsa.
– Vi kan ikke utelukke at dette er lågåsild som er klekket i Gudbrandsdalslågen og som har vandret sørover i innsjøen i løpet av de to første somrene, men det får en til å spekulere på om lågåsilda også gyter i Mjøsa. Tidligere har vi trodd at dette ikke er tilfelle, men de fleste andre lågåsildbestander gyter i innsjøer, forteller Sandlund. Jon Museth har analysert alderen til lågåsilda som ble fanget i høst.
– De få sildene jeg fanget i Lågen i høst var svært små, med lengder på 17.0-19,6 cm, gjennomsnittsvekta var på kun 34 gram, dvs. nesten 30 fisk på kiloen. De var 4 til 6 år gamle. Det er verdt å merke seg at det ikke var noen treåringer. Dette er den vanligste alderen ved første gangs gyting. Det er imidlertid for tidlig å konkludere med om dette skyldes at 2016-årsklassen er uvanlig svak eller at vekstforholdene i Mjøsa har vært så dårlig at de ikke har rukket å bli kjønnsmodne, sier Museth.
– I så fall bør de vise seg i fangstene neste høst. Jeg mistenker også at silda i år var så liten at den har gått igjennom garnmaskene til fiskerne i Mjøsa, fortsetter Museth.
Viktig med overvåking framover
Karl Øystein Gjelland i NINA leder arbeidet med overvåkingsprogrammet Fisk i store innsjøer og understreker at det er viktig å følge utviklingen i Norges største innsjø tett framover
– Vi har per i dag ikke kunnskap til å slå fast hva som skjer med lågåsilda. En av de viktigste oppgavene framover må være å få mer kunnskap og oversikt over statusen til denne arten i Mjøsa. Det blir derfor svært viktig å videreføre overvåkingen i regi av Miljødirektoratet, sier Gjelland.
De nye overvåkingsprogrammene gir helt nye muligheter for å følge naturlig variasjon og å fange opp viktige endringer på et relativt tidlig stadium, noe som også er hensikten med programmene.
NINA og NIVA samarbeider om overvåkingen av økosystemet i Mjøsa i prosjektet ØKOSTOR som går parallelt med fiskeundersøkelsene, og som også er finansiert av Miljødirektoratet. I tillegg overvåker NIVA på oppdrag fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver vannkvalitet, temperatur, planteplankton og dyreplankton, med årlige prøver på fire stasjoner i Mjøsa og i de viktigste tilløpselvene.
– Det er viktig at forskerne fra NINA og NIVA som er involvert i overvåkingen av Mjøsa setter seg ned og går igjennom resultatene av disse overvåkingsprosjektene slik at vi kan formulere mer presise hypoteser om hva som skjer med økosystemet og lågåsilda i Mjøsa. Det er også mye lokalkunnskap blant fiskerne som det er viktig å få bedre oversikt over, sier Museth.
I tillegg til en økning i vanntemperaturen i Mjøsa har det vært flere store flommer de senere årene.
– Vi vet fra tidligere at dette kan påvirke rekrutteringen av lågåsild som gyter i elva. Vi må rett og slett få mer oversikt over hva som skjer i Mjøsa og i Lågen. Jeg håper selvsagt vi om noen år skal ha noen flere svar å gi lågåsildfiskerne, sier Museth.
Kontakt
Jon Museth
Odd Terje Sandlund
Karl Øystein Gjelland