News

 

Hvor mye plass har vi satt av til hytter i Norge?

Publisert: 17. november 2022
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Vi har nesten en halv million hytter i Norge, og har satt av plass tilsvarende 200 000 fotballbaner til å bygge flere.

Hvor mye plass har vi satt av til hytter i Norge?
Arealet som er satt av til fritidsboliger er fire ganger størrelsen til Mjøsa. Foto. Marianne Evju / NINA.

I vår stilte NRK spørsmålet «Hvor mange hytter skal bygges i Norge i framtiden?». Det har ingen visst svaret på – før nå.

For å svare på spørsmålet har NINA på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet estimert tomtereserven for fritidsboliger i Norge. Det vil si: Hvor mye areal som er satt av til fritidsboliger i gjeldende arealplaner etter plan- og bygningsloven, men som enda ikke er bygget ut.

3,5 ganger så stort areal som idag

– Svaret er 1 479 km2. Det tilsvarer 200 000 fotballbaner, eller fire ganger størrelsen av Mjøsa. Og det er tre og en halv gang arealet til eksisterende tettbygde fritidsbyggområder, forteller NINA-forsker Trond Simensen.

Vi har i dag 445 513 hytter. Hvor mange hytter kan bygges innenfor området som er satt av til fritidsboliger kommer an på hvor tett det bygges. 

– Med et konservativt anslag kan vi doble antallet vi har i dag, slik at vi får nær en million hytter, forteller Simensen. 

Bygger vi tettere, slik det gjerne gjøres i moderne hyttefelt, er det plass til langt flere.

Dette kjennetegner framtidas hytteområder

– Hovedtyngden av tomtereservene for fritidsboliger finner vi i fjellskogen i innlandsstrøk. Innlandet, Viken og Trøndelag topper lista over planlagt utbygd areal. Rapporten indikerer at det kan være konflikt mellom utbygging av fritidsboliger og flere viktige miljø- og samfunnshensyn.

Mer konkret fant forskerne følgende:

  • 57 km2 ligger over eksisterende skoggrense (4%). 
  • 90 km2 ligger i strandsonen (7%)
  • 109 km2 (8%) ligger i villreinens leveområder
  • 131 km2 (10%) ligger i områder med myr.

Grunnlag for debatt om arealbruk

– Det er bra for samfunnsdebatten å ha fått disse tallene på bordet. Debatten om arealbruk bør bygge på oppdatert kunnskap, og denne rapporten er et bidrag til det, sier Simensen.

Simensen understreker samtidig at noen også bør regne på effektene for klima, natur og samfunn.

Han anbefaler også en «planvask», hvor kommunene går kritisk gjennom planene og tar ut utdaterte planer som ikke lenger er aktuelle, og samtidig vurderer hvor mye utbygging som er ønskelig – og realistisk. 

Les rapporten: NINA Rapport 2171. Kartlegging av tomtereserver for fritidsbolig i Norge

Kontakt: Trond Simensen
 

Skriv ut
Search for articles
News archive

Archive

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: