Flere tiår med forskning på lirype gir oss innsikt i hvordan en varmere og tidligere vår påvirker hekkesuksessen til lirypa.
Lirypeegg. Foto: Erlend B. Nilsen / NINA.
På våre breddegrader er mange prosesser i naturen tilpasset sesongvariasjonene i været, og ikke minst lengden på årstidene. I år kom våren tidlig og var varm i store deler av landet, noe som førte til at vinteren ble avsluttet tidlig. Både temperatur og når snøen smelter kan påvirke fjelløkosystemene våre.
– Lirypa, en av svært få fuglearter som lever hele året i dette økosystemet, kan gi oss en pekepinn på hvordan standfuglene våre takler den tidlige våren, forteller Erlend B. Nilsen, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og professor i økologi ved Nord universitet.
Varmeste vår på mange tiår i Gåvålia og i Lierne
De siste tiårene har temperaturen om våren steget betydelig i de to områdene hvor lirypene har vært mest inngående studert i Norge i nyere tid. Våren 2024 ble den varmeste på mange tiår i disse områdene.
– I det ene området, Gåvålia på Dovrefjell, gjennomførte vår kollega Hans Chr. Pedersen mellom 1978 - 1994 detaljerte studier av lirypenes økologi. I perioden fra disse studiene startet og fram til nå har temperaturen på Dovrefjell i april-mai i gjennomsnitt steget med over 1 grad, forteller Nilsen.
I det andre området, Lierne i Trøndelag, har de selv gjennomført detaljerte og omfattende studier av lirypene siden 2015.
Legger egg tidligere
Både i Gåvålia og i Lierne har forskerne samlet inn informasjon om antall egg lirypene legger og når de starter å ruge eggene.
– Sammen med kollegaer fra NINA, NTNU og Nord universitet har vi analysert hvordan tidspunktet for vårens ankomst og temperaturen på våren påvirker tidspunktet for egglegging og ruging. Det har gitt oss ny innsikt i hvordan lirypene responderer på varmt vårvær, sier NINA-forsker Lasse Frost Eriksen.
Eriksen disputerte tidligere i år med en doktorgradsoppgave om hvordan klimavariasjon påvirker lirypa.
En varm og tidlig vår fører til at rypene starter å legge egg tidligere – og dermed starter rugingen tidligere. Dette resultatet finner forskerne både i Lierne i perioden 2015-2021, og på Dovrefjell i perioden 1978 – 1994.
Å sette et eksakt tall på hva en varm og tidlig vår er kan være vanskelig, men i analysene finner forskerne at temperaturen i perioder fra et par uker til en måned før egglegging har betydning.
– Et svært interessant funn er at mønstrene er slående like i begge studieområdene, hvor én grad økning i gjennomsnittstemperaturen i mai fører til at hekkesesongen starter omkring én til halvannen dag tidligere, forteller Eriksen.
I studiene i Lierne har forskerne også undersøkt variasjon i dietten mellom år med tidlig og sein vår.
– Vi ser at i år med tidlig vår begynner lirypene å beite på næringsrik blåbærlyng langt tidligere enn i år med sein vår og mye snø. Dette kan være en viktig årsak til den tidlige starten på hekkesesongen, og er noe vi vil undersøke i mer detalj i årene som kommer, sier Nilsen.
Lirype. Foto: Lasse Frost Eriksen / NINA.
Tidlig vår gir flere egg
En varm vår fører altså til tidligere start på hekkesesongen. En tidlig start på hekkesesongen fører videre til at rypene legger flere egg.
– Igjen er det en slående likhet mellom de to områdene. Et slikt mønster er helt i tråd med generelle forventinger for fugler i områder med klare sesongvariasjoner, hvor hekkesesongens oppstart og lengde er under sterk seleksjon, sier Eriksen.
I begge områder vil gjennomsnittlig antall egg per reir øke med omkring ett egg for hver uke hekkesesongen framskyndes.
– Den tidligste hekkingen vi har registrert i Lierne er av ei høne som la 12 egg som klekket allerede 13. juni, forteller Eriksen.
Dette var i 2018, som frem til i år var den varmeste våren i Lierne gjennom studieperioden.
– Med den varme våren vi har hatt i 2024 ser vi igjen at hønene hekker tidlig og legger mange egg, sier Eriksen.
I datasettet fra Gåvålia har forskerne tilgang til nøyaktige målinger av lirypehønenes vekt før og under rugeperioden.
– Analysene våre viser at en tidlig og varm vår ikke bare fører til tidligere hekking og flere egg. Det fører også til at hønene i gjennomsnitt er tyngre, og at en større andel av eggene til tyngre høner klekker, forteller Eriksen.
Passer godt med tidligere studier
– Våre analyser av data fra Gåvålia på slutten av forrige århundre og fra Lierne på starten av dette århundret faller fint inn i mønsteret fra tidligere studier, forteller Nilsen.
Allerede i 1986 dokumenterte Svein Myrberget - en tidligere nestor innenfor norsk viltforskning – at lirypene på en øy-populasjon i Troms startet eggleggingen tidligere i år hvor snøen smeltet tidlig. At en tidlig og varm vår fører til tidligere oppstart på hekkesesongen og ofte høyere antall egg er også vist i en rekke andre rypepopulasjoner, inkludert studier av lirype i Skottland og Canada, fjellrype i Frankrike og hvithalerype i Colorado.
Flere studier har også vist sammenhenger mellom været om våren og rypas kullstørrelse på sensommeren (august), når kyllingene er en til to måneder gamle. Det er på denne tiden av året størrelsen på rypebestanden «måles» gjennom de årlige takseringene i regi av Hønsefuglportalen.
Men kullstørrelser på sensommeren og tidlighøsten er påvirket av flere faktorer, blant annet smågnagernes bestandssvingninger.
– Et stort antall smågnagere reduserer rovdyrenes jakt på rypeegg og kyllinger, så toppår for smågnagere betyr derfor ofte gode år for kyllingproduksjon. Gitt betydningen av både smågnagere og andre faktorer er det derfor ingen automatikk i at en tidlig vår fører til store rypekull om høsten. Men om alt annet er likt, vil kullene i gjennomsnitt være større når våren er varm og kommer tidlig, forklarer Nilsen.
Er klimaendringene positive for lirypa?
Men stopp litt! – Tidligere vår og vamere vårvær er jo det som forventes fremover! Betyr dette at de pågående klimaendringer med høyere temperaturer i fjellet også om våren er positive for lirypenes hekkesuksess?
– Nei, det er dessverre ikke så enkelt, og klimaendringene fører til endringer på mange plan samtidig. For eksempel kan egg- og kyllingpredatorer, slik som rødreven, få bedre tilgang til fjellet med varmere klima, forteller Eriksen.
Videre vil endringer i temperaturen om våren gi endringer i tidspunkt for insektutvikling. Insektene er viktig føde for rypekyllingene de første ukene, og klekking av insekter bør skje i samme periode som kyllingene klekker.
– Det er sjanser for at endringer i klimaet kan påvirke insektklekking og kyllingklekking ulikt, slik at disse prosessene ikke lenger skjer samtidig (en såkalt ‘trophic mismatch’), med resultat at kyllingene mister mye av mattilgangen sin, forklarer Eriksen.
I tillegg må vi ta i betraktning at klimaet ikke endrer seg likt i alle deler av året. Når våren kommer tidlig klekkes kyllingene tidlig i sesongen, noe som kan øke risikoen for kalde perioder etter at kyllingene er klekket. Dette kan påvirke overlevelsen hos rypekyllingene, og en varm og tidlig vår kan dermed slå ut på flere måter for lirypas hekkesuksess.
– Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan varmere vær og raskere snøsmelting om våren slår ut for lirypas hekkesuksess i et langt perspektiv, men for vårperioden isolert sett tyder forskningen vår på at lirypa – i likhet med oss – setter pris på det gode vårværet, oppsummerer Nilsen.
Les mer
Eriksen, L.F. (2024) Life history traits and demography of a mountain bird under climatic variation. Doctoral thesis.
Eriksen, L.F., Ringsby, T.H., Pedersen, H.C. og Nilsen E.B. (2023) Climatic focing and individual heterogeneity in a resident mountain bird: legacy data reveal effects on reproductive strategies. Royal society open science 10, 5.
Kontakt
Erlend B. Nilsen
Lasse Frost Eriksen