I store deler av Norge er reinen sårbar overfor dårlig vær i perioden rundt kalving. Sein vår og lite frisk vegetasjon gir færre kalver å merke. Foto: Elisabeth Pedersen
Forskerne i NINA har gjennom en tiårsperiode sett nærmere på produksjon og tapsårsaker i reindriftsnæringa i Norge.
– Et høyere slakteuttak kan effektivt motvirke mesteparten av tapet og sikre en bedre økonomi i reindriften, forklarer Torkild Tveraa, som har ledet forskningsprosjektet.
Usikre tapsårsaker
Over flere tiår har reindriften søkt om erstatning for store årlige tap av rein til rovvilt. Det har imidlertid vært stor usikkerhet knyttet til i hvilken grad de omsøkte tapene skyldtes rovvilt eller andre forhold, ettersom kun en liten andel av tapet har vært mulig å koble til rovvilt gjennom undersøkelse av reinkadavre.
Denne situasjonen har skapt konflikter både om erstatningsutbetalinger og om vedtatte bestandsmål for rovdyrene, og et stort behov for bedre kunnskap om hva som påvirker tap og produksjon i reindriftsnæringen.
Gjennom informasjon om hvor mange jerver og gauper som yngler i Norge, er det nå mulig å beregne hvor stor andel av det rapporterte tapet som skyldes jerv og gaupe – de to antatte største skadevolderne i norsk reindrift.
– Vår forskning viser at de viktigste årsakene til høye rapporterte tap av rein er for mange dyr, dårlig tilstand på flere av dyrene og ugunstige klimatiske forhold, sier Tveraa.
 |
| Nyfødte kalver er avhengig av mat og beskyttelse fra simlene, som denne kalven i Finnmark. Foto: Madeleine Langergren |
Overaskende funn i Nord-Trøndelag
Reindriften i Nord-Trøndelag har i lang tid vært preget av lav produksjon av kalver, og en stor bestand av gaupe har vært pekt på som den viktigste tapsårsaken. De siste årene er det jaktet intensivt på gaupe i regionen, og ynglebestanden av gaupe er redusert med nesten 40 prosent fra 2008 til 2012.
Overraskende nok ble det produsert færre kalver i den samme perioden som gaupebestanden ble redusert. I 2008 hadde ni av ti simler (hunnrein) kalv på sommeren, mens bare halvparten av simlene hadde kalv sommeren 2012.
– Rapporten konkluderer derfor med at avskytingen av gaupe og den medfølgende reduksjonen i gaupebestanden ikke har hatt en betydelig effekt på tapet i reindrifta i Nord-Trøndelag, forklarer Tveraa.
Som for resten av landet synes det tidlige tapet av kalv i Nord-Trøndelag å være bestemt av simlenes kondisjon og klimatiske forhold som påvirket hvor mye mat som var tilgjengelig rundt kalvingsperioden på våren.
– Den store klimasårbarheten henger sammen med at simlene i studieflokken i Nord-Trøndelag var relativt små. De var på størrelse med simlene som vi fulgte innenfor fellesbeiteområdene i Finnmark og åtte kilo mindre enn simlene på Røros, sier Tveraa.
Forskningen viser også at ugunstig vinterklima i kystnære områder medfører at simlene i Nord-Trøndelag må være i bedre kondisjon enn simler i innlandsområder for å produsere kalv.
 |
| I innlandsområdene er vintrene preget av stabilt kaldt vær med lite nedbør. Dette er klimatiske forhold som gir god tilgang til mat gjennom vinteren. Foto: Elisabeth Pedersen |
Høsting vil motvirke tapene
Forskningsprosjektet viser at mange rein går tapt fordi høye reintall reduserer tilgangen på mat, som igjen svekker dyrene. I møte med tøffe værforhold må de svakere dyrene gi tapt.
– Et høyere slakteuttak vil effektivt sikre lavere reintall, dyr i bedre kondisjon og lavere tap. Vi ser at reinbeitedistriktene som høster intensivt har større dyr, flere kalver som blir født og vokser opp, og er mindre sårbare overfor ugunstige klimatiske forhold og rovvilt, sier Tveraa.
Stor gevinst av endret drift
Effekten av økt slakting av kalv er betydelig. Bare innenfor fellesbeiteområdene i Finnmark er det grunnlag for å forvente en årlig økning i kjøttproduksjonen på rundt 300 tonn, hvis kalvene slaktes framfor å la dem bidra til økte reintettheter. Det tilsvarer en dobling av kjøttproduksjonen.
– Utfordringen i årene som kommer vil være å omsette denne kunnskapen i praktisk forvaltning slik at produktiviteten og lønnsomheten i reindriften bedres, avslutter Tveraa.
Les hele rapporten fra NINA:
NINA Rapport 938. Beregning av produksjon og tap i reindriften
Bakgrunn:
I studiet har forskerne kombinert data fra reineiernes egne meldinger om tap, kalvetilgang og reintall som er tilgjengelig fra Reindriftsforvaltningen www.reindrift.no med informasjon om ynglebestandene av gaupe og jerv som er tilgjengelig fra Rovdata www.rovdata.no, og vegetasjonsindekser fra en av NASAs satellitter som overvåker miljøtilstanden globalt http://modis.gsfc.nasa.gov/. I tillegg er det gjennom et samarbeid med reindriftsutøvere samlet inn feltdata fra alle de samiske reinbeiteområdene. Studiet har vært finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning.
Kontaktperson i NINA:
Torkild Tveraa