Siden 2007 har nøyaktig 200 norske havørnunger fått et nytt hjem i Irland. Til sommeren sendes siste ungekull over til den grønne øya, det markerer slutten på gjeninnføringen.
Havørner slippes ut i det fri i Killarney nasjonalpark. Foto: Den norske ambassaden i Dublin.
Som mange andre rovdyr og rovfugler har havørn gjennom historien blitt sett på som konkurrent om vilt- og fiskeressursene og trussel mot husdyr, og har derfor vært hardt jaktet på. Resultatet ble at havørnen forsvant fra store deler av sitt naturlige utbredelsesområde i Europa.
Også i Norge har havørna vært truet. Men siden fredningen i 1968 har bestanden økt betraktelig, og vi har i dag Europas største hekkebestand. Norge står dermed i en særstilling for å kunne bidra til å reetablere utdødde havørnbestander. Og havørnprosjektet i Irland er et stjerneeksempel på at det faktisk er mulig.
Tilbake etter 100 års fravær
Et århundre etter at den siste havørnen forsvant tok irske myndigheter initiativ til et ambisiøst gjeninnføringsprosjekt med mål om å bringe havørnen tilbake. Prosjektet ble gjennomført i to faser, i samarbeid med NINA og BirdLife Norge.
I første fase av prosjektet, fra 2007-2011, ble 100 fugler satt ut i Irland. De klarte seg overraskende bra, men var for få til å sikre bestanden fullstendig mot hendelser som det globale fugleinfluensautbruddet, som tok livet av flere av de første havørnene som kom til Irland.
– En liten bestand er mer sårbar for uforutsette hendelser, og med få individer er det også vanskeligere å finne en make og danne par, forklarer Duncan Halley, seniorforsker i NINA.
I 2019 ble det derfor bestemt at ytterligere 100 fugler skulle sendes fra Trøndelag til Irland, og da ble det virkelig fart i sakene.
Les mer om hvordan innsamling av havørnunger foregår: Norsk havørnsuksess i Irland
Det er sjeldent at havørn får trillinger, men noe vanligere i Irland, som i dette reiret. Foto: Damien Clarke.
Den irske bestanden kom seg etter fugleinfluensaen, og siden har utviklingen gått raskere enn forventet. I 2020 hekket den første irskfødte havørnen i Irland, en ung hunn som hadde slått seg sammen med en eldre hann som kom fra Frøya i 2007. Året etter kom også det første av flere trillingkull til verden.
– Trillinger er en sjeldenhet blant havørner, og det er heller ikke vanlig at havørner hekker i så ung alder som vi har sett i Irland. Det viser hvor gunstige forholdene på øya er, sier Halley.
I dag er det etablert 15 territorielle par i Irland, fordelt over et vidstrakt område vest på øya. Og i fjor hekket et ørnepar fra Trøndelag, fire år etter at de kom hit. Det er betydelig tidligere enn det som er vanlig for arten, som også gjenspeiler til de fordelaktige forholdene på øya. Og ørnene fortsetter å bre om seg.
Siste flytur for norske havørner
Prosjektet vært en ubetinget suksess, og til sommeren sendes siste generasjon norske havørner til Irland.
– Takket være det gode samarbeidet mellom irske og norske myndigheter, og innsatsen til de mange frivillige og lokalbefolkningen i begge land har vi nå nådd målet. En voksende og levedyktig havørnbestand i Irland! Selv om vi selvsagt vil fortsette å følge utviklingen fremover er de irske havørnene nå på egne vinger, sier Halley.
I Oslo for å diskutere havørnprosjektet, framtidig samarbeid og naturrestaurering. Fra venstre: Claire Thompson, Claire Buckley (Irlands ambassadør til Norge), Christopher O’Sullivan (Irlands miljøminister) og Duncan Halley (seniorforsker i NINA). Fo
Fiskeørn neste
Men samarbeidet stopper ikke der. Et nytt restaureringsprosjekt som har som mål å gjeninnføre fiskeørn sør på øya, hvor den ble utryddet for om lag 200 år siden. De første ni fiskeørnene ble sendt over i 2023, og etter planen skal flere følge etter i årene som kommer.
Godt samarbeid er nøkkelen til suksess: Christopher O’Sullivan (Irlands miljøminister) og Duncan Halley (seniorforsker i NINA) er begge like begeistret for havørnprosjektet.
Kontakt: Duncan Halley
Les mer om prosjektet: Havørn til Europa