Jakt i Norge blir et viktig virkemiddel i felles Europeisk forvaltning av Svalbardhekkende kortnebbgås. Foto © Ove Martin Gundersen
- Det er satt et felles Europeisk bestandsmål på 60.000 for Svalbardhekkende kortnebbgås. Ved hjelp av jakt skal bestanden holdes på dette nivået, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Grunneiere og jegere i Norge får en viktig rolle i forvaltningen, noe som gir mange fordeler og samtidig krever samarbeid og ansvarlighet.
Bestanden har økt
Svalbards hekkebestand av kortnebbgås trekker via Norge til overvintringsområdene i Danmark, Nederland og Belgia.
- Bestanden er fordoblet i løpet av de siste 15 år og teller i dag 80 000 individer, forteller hun. I kjølvannet av bestandsøkningen er det oppstått økende konflikter med landbruksinteresser i overvintringsområdene og på de norske vårrasteplassene i Nord-Trøndelag og i Vesterålen. I de siste årene er det også et tegn til at det økende antallet gjess medfører skade på den sårbare tundravegetasjonen på hekkeplassene på Svalbard.
På grunn av de økende forvaltningsutfordringene er det nå utarbeidet en adaptiv forvaltningsplan for bestanden. Planen er utarbeidet i regi av Vannfuglavtalen (AEWA) under Bonn-konvensjonen for migrerende arter. Et møte som nylig ble avholdt i Longyearbyen lanserte implementeringen av planen.
Les om møtet på AEWAs nettsider.
Arbeidet med planen er ledet av Professor Jesper Madsen ved Aarhus Universitet og finansiert av Direktoratet for naturforvaltning.
Les om forvaltningsplanen på nettsidene til Universitetet i Århus.
Jaktuttaket må økes
- Det overordnede målet med planen er å sikre en levedyktig bestand samtidig som det tas hensyn til økonomiske og rekreasjonsinteresser, forklarer Ingunn Tombre.
Videre skal det arbeides for å holde landbrukskonfliktene på et akseptabelt nivå, unngå at skadene på den arktiske tundravegetasjonen stiger og at en rekreasjonsutnyttelse av bestanden skal tillates.
Kortnebbgjess jaktes i Danmark og Norge (inklusive Svalbard). Dagens jakttrykk er ikke tilstrekkelig for å sikre en stabilisering av bestanden, og slik bestandsnivået er i dag må jaktuttaket økes. I Norge felles de fleste kortnebbgjess i Nord-Trøndelag, et viktig område på høsttrekket der gjessene hovedsakelig beiter på spillkorn i stubbåker.
- For å øke jaktuttaket må jakten organiseres på en måte som også gir gjessene ro slik at de holder seg i regionen lengre, forklarer Tombre.
Lokalt forankret
”Jakten på den optimale jakt” er hovedtema i et pågående forskningsprosjekt i Nord-Trøndelag (GOOSEHUNT). Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, Århus Universitet, Norut Alta og NIKU og er finansiert av Norges forskningsråd, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Direktoratet for naturforvaltning og Framsenteret i Tromsø.
- Lokal forankring er viktig for den adaptive prosessen i GOOSEHUNT-prosjektet og vi har derfor etablert en lokal rådgivende referansegruppe med viktige aktører fra regionen, sier hun. I referansegruppa sitter Norges Bondelag, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norsk ornitologisk forening, Innherred samkommune, grunneiere i Levanger og Steinkjer, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Grønn Forskning i Midt-Norge.
NRK.no: Farlig å være kortnebbgås
Den internasjonale planen er adaptiv, hvilket innebærer behovet for nasjonale og regionale kontaktpunkter. GOOSEHUNTs referansegruppe er en viktig kobling mellom nasjonale og internasjonale prosesser. I den internasjonale planen vil også representanter fra Nord-Trøndelags avdeling av Norges Bondelag og miljøvernavdelingen til Fylkesmannen være aktivt med, samt en representant fra Norges Jeger og Fiskerforbund.
- Planen er dynamisk og vil revideres fortløpende i forhold til hvordan gåsebestanden responderer på forskjellige forvaltningstiltak, sier Tombre.
Gåsejakta som ressurs
Jaktuttaket skal fordeles etter en avtale mellom Norge og Danmark, og uttaket skal reguleres avhengig av bestandsutviklingen. Det skal være en løpende overvåking av bestandens utvikling og jaktutbyttet, og det skal utvikles modellverktøy for å beregne hvor mange gjess som kan felles fra år til år.
- Slik situasjonen er i dag er det behov for å øke jaktuttaket. Om noen år, når vi nærmer oss bestandsmålet, kan det igjen bli behov for å nedjustere eller stenge jakten, sier hun.
Planen betyr at det må være en tett kontakt mellom forvaltere, forskere på internasjonalt nivå, jegere og grunneiere.
- Det er viktig å understreke at forvaltningssamarbeidet tar utgangspunkt i at kortnebbgåsa er en ressurs og at jaktuttaket ikke ses på som skadedyrbekjempelse. Målet er at ressursen kan utnyttes på en måte som også bidrar til å redusere landbrukskonfliktene, sier hun.
Sikrere jakt
I Levanger kommune har en rekke grunneiere gått sammen om en felles jaktorganisering. GOOSEHUNT-prosjektet samarbeider med dette initiativet som har utviklet en egen nettportal der jegerne selv kan gå inn å reservere jaktteiger: gasejakt.no
Lars Waade, leder av Innherred grunneierlag for felles forvaltning av gås, forteller at samarbeidet gir en mer ansvarlig jaktutøvelse.
- Ordningen bidrar til at jakttrykket kan økes samtidig som gjessene fortsatt finner ro til å utnytte føderessurser, sier han.
Det arrangeres egne gåsejaktkurs i samarbeid med Norges Jeger og Fiskerforbund, og målet er å utvikle flere og bedre gåsejegere. Det er viktig å redusere skadeskyting til et absolutt minimum.
- Å få gjessene innenfor akseptabel skuddavstand, under 25 meter, krever at jegeren har erfaring og kunnskap om blant annet kamuflasje og opptreden under jakten, avslutter NINA-forsker Ingunn Tombre.
Les mer: