– Dette er faktisk den første veldokumenterte suksesshistorien fra skjeggkrebekjemping. Den viser at det er mulig å bli kvitt skjeggkre i eneboliger, forteller Johnsen, som til vanlig er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Vanligvis forsker han på ferskvannsfisk og kreps, men da han i mars 2018 ble klar over at det var skjeggkre i hans eldre enebolig på Lillehammer gikk han vitenskapelig og grundig til verks. Fiskegarn og krepseteiner ble byttet ut med andre fangstmetoder, og kampen mot skjeggkre hadde mye til felles med jobben som forsker innen ferskvannsøkologi: Hvor formerer de seg og hvor er «nøkkelhabitatene»? Hvordan er bestandsstrukturen – er rekrutteringen god? Hvordan overvåke og fremstille bestandsutviklingen?

Gikk grundig til verks

Metodene og resultatene fra bekjempelsen har han grundig dokumentert i en populærvitenskapelig artikkel, som nylig ble publisert i Insekt-nytt. Artikkelen beskriver tiltak og bestandsutvikling til skjeggkre i huset hans over en periode på ni og en halv måned.

– Det aller viktigste i starten var å gjøre en grundig kartlegging av bestanden med skjeggkre i huset. Vi hadde før mars i fjor observert insekter i huset som vi trodde var sølvkre. Da vi nå ble klar over at det faktisk var skjeggkre, gikk vi aktivt over huset og kjøpte inn limfeller og etter hvert limrull for å dokumentere fangst og bekjempe bestanden, forklarer Johnsen.

Fanget med hånden og feller

Det viste seg etter hvert at forekomsten av skjeggkre i huset fortsatt var lav. Under hele perioden fanget han totalt 327 skjeggkre, hvorav de fleste på bad og vaskerom (våtrom) i underetasjen, og i gangen like utenfor.

Små nymfer dominerte i totalfangsten og de ble i all hovedsak fanget i, eller rett i nærheten av våtrom.

Andre metoder som ble brukt til bekjempelse var spraying (én gang) med Permetrin bak lister/dørstokker i entré, gang ved trapp og langs dørstokker i bad/vaskerom. Det ble i tillegg lagt ut forgiftet åte hver fjortende dag. Inneklimaet ble også manipulert ved bruk av luftavfukter, og noen områder av huset har i kalde perioder også blitt holdt kalde for å forhindre spredning. Forskeren dusjet også i større grad på jobb og trening.

Merket at bestanden raskt ble redusert

Resultatene fra fellene over tid ble analysert og Johnsen så at bestanden etter kort tid gikk ned. Først forsvant de voksne skjeggkreene, deretter falt de mellomstore fra, og til slutt de nyklekkede nymfene.

Av 319 individer ble 19 prosent fanget i limfeller, 34 prosent i limrull og 47 prosent for hånd. I perioden før limrull ble tatt i bruk ble det fanget 137 skjeggkre for hånd mot 53 skjeggkre i de vanlige limfellene (gjennomsnittlig cirka 1 felle per 3 m2 )

– Aktiv søkt og manuell fangst med hånden viste seg å være effektiv bekjempelsesmetode. Nær halvparten av fangsten ble gjort for hånd. I tillegg var den gode kartleggingen av huset viktig for effektiv bekjempelse med limrull og limfeller. På den måte identifiserte jeg områder med stor aktivitet, og ikke minst de viktigste reproduksjonsområdene, forklarer Johnsen.

I fellene gikk også store edderkopper og skolopendere, som nok er vanligere husgjester enn folk flest tenker over.

– Det var overraskende hvor mange edderkopper og andre insekter som gikk i fellene, men de er jo ikke skadedyr, og snarere våre allierte i kampen mot skjeggkreene, sier Johnsen.

Klarte å utrydde

De siste ti ukene av registreringene, som fortsatt pågikk med stor innsats med limrull/limfeller, ble det ikke fanget noen nye individer. 

– Det er selvfølgelig umulig å si om en bestand er fullstendig utryddet, men flere måneder uten fangst med stor limrull/ limfelleinnsats og ytterligere sju måneder uten et eneste observert individ tyder på at bestanden i denne eneboligen er borte, forklarer Johnsen.

Han tror skjeggkreene kan ha kommet inn i huset i forbindelse med byggingen av et påbygg på huset i 2013/2014, størrelsesfordelingen av individer tyder på det, men det er umulig å si om det stammer fra byggematerialer eller møbler som ble kjøpt inn.

Nå håper Johnsen at studien hans kan gi håp til mange som frykter skjeggkre eller lever med skadedyret i huset.

– Til tross for at dette kun er ett studie er det viktig å formidle at det er mulig å løse problemet gjennom en systematisk bekjempingsinnsats, forklarer han.

Skjeggkre er et voksende problem

Forekomsten av skjeggkre har økt dramatisk i Norge de siste årene og nyere bygg dominerer statistikken. Skjeggkre har trolig vært i Norge atskillig lengere enn fra 2014, men har da sannsynligvis blitt forvekslet med sølvkre (Lepisma saccharina). Skjeggkre er altetere, og gnageskader på enkelte «verdifulle» dokumenter i biblioteker og museer kan være et problem. I privatboliger er imidlertid de fysiske og mekaniske skadene svært begrenset.

Med en kroppslengde på opp mot 18 mm, i tillegg til lange haletråder og antenner, oppleves imidlertid skjeggkre som sjenerende. Det opplevde stresset er i hovedsak grunnen til at de er oppfattet som skadedyr. Da de i tillegg har vist seg vanskelige å bekjempe, har det vært et stort antall rettsaker i forbindelse med boligkjøp og svært mange medieoppslag de siste årene. Hyppig omtale som et problem og krav om store økonomiske erstatninger kan bidra til en økt stressbelastning for involverte parter

Ikke perfekt forsøk

Johnsen presiserer at resultatene ikke baserer seg på et perfekt vitenskapelig forsøk. Dette skyldes at det er gjennomført flere tiltak samtidig, og derfor umulig å dokumentere hvilke(t) tiltak som har hatt størst påvirkning på bestanden. Det bor også folk i huset, noe som medfører at fangstinnsatsen og forholdene i huset ikke har vært konstant i hele tiltaksperioden.

–  Dette er imidlertid tilfelle i de fleste bekjempelser av skjeggkre. Slik sett er situasjonen realistisk og data er samlet på en objektiv måte, avslutter han.

Les hele artikkelen her. Artikkelen beskriver tiltak og bestandsutviklng til skjeggkre i forfatterens enebolig i Lillehammer over en periode på 9,5 måneder.

Kontaktperson i NINA:

Stein Ivar Johnsen, forsker

• 25 juli 2019
• Tekst: Jan Arne Stokmo
• Antall visninger: 10476