Hvordan påvirker smågnagerne samspillet i økosystemet i fjellområdene våre, og hva vil klimaendringene bety? Hundretusener bilder av lemen og mus vil gi verdifull kunnskap om dette.
En kamerafelle installeres i Børgefjell av NINA-forskerne Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. Fellene steines inn for å sikre at de står stødig og for å hindre at snø drifter inn og dekker til linsa på kameraet inne i fella. Foto: Philip Wilson
Lemen og mus er nøkkelarter i fjelløkosystemet. Siden de er favorittmaten til nesten alle rovdyrene våre, påvirker de indirekte en rekke andre arter. For eksempel er 2023 et godt år for fjellreven i de nordlige delene av landet, noe som i stor grad skyldes høye bestander av lemen og mus i disse områdene. I slike toppår spiser rovdyrene heller smågnagere enn andre byttedyr, og derfor er det også et godt år for arter som dverggås og rype i nord.
Overvåker seks fjellområder
I sommer har forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) satt ut spesialtilpassede kamerafeller i seks fjellområder rundt i Norge, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Fellene vil gi ny kunnskap om hva som styrer smågnagerdynamikken, samspillet i fjelløkosystemet og ikke minst hjelpe oss med å ta beslutninger for å forvalte naturen best mulig.
– Kamerafellene står ute året rundt og tar bilder hver gang dyr løper gjennom dem. Det gir oss en unik mulighet til å dokumentere hvordan smågnagerbestandene utvikler seg gjennom året i de ulike fjellområdene på en effektiv og skånsom måte. Til nå har kunnskapen om smågnagerbestandene begrenset seg til informasjon fra klappfellefangst i få og små områder, forteller NINA-forsker Eivind Flittie Kleiven.
Sparer ukevis med arbeid
En stor utfordring for overvåkingsprogrammet er den enorme mengden bilder. Det er ventet at det vil bli tatt over en halv million bilder hvert år. Løsningen er maskinlæring, hvor en algoritme går gjennom alle bildene for å se hva som er på dem.
– Dette er en fantastisk løsning. På noen få timer har algoritmen sett gjennom alle disse bildene, og avdekket hva som er på dem. Hvis vi skulle gjort dette manuelt, ville vi måttet sitte i flere uker – kanskje måneder – foran pc-skjermen. Algoritmen klassifiserer bildene riktig i nesten alle tilfellene. I tillegg til at den er rask, er den antakelig også mer presis enn hva vi ville vært selv, sier Kleiven.
Metoden er testet og utviklet over flere år av forskere i prosjektet COAT (www.coat.no). Det er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet Universitetet i Tromsø (UiT) og NINA, som allerede har brukt disse fellene på Varangerhalvøya i flere år.
Samler data under snøen
– Kamerafellene gir unike data fordi de står ute hele året, også under snøen på vinteren. De fanger ikke opp bare lemen og mus, men også røyskatt og snømus. Dette er små rovdyr som spiller en viktig rolle i fjelløkosystemet. I tillegg gir dataene muligheter for å knytte utviklingen i smågnagerbestandene tettere til endring i klima, forteller Rolf Anker Ims, leder av COAT og professor ved UiT.
Kameraene logger temperaturen, og bildene viser når mildvær på vinteren fører til vannsig og isdannelser på bakken.
I tillegg til Varangerhalvøya er det nå kommet opp slike kamerafeller på Finse, Dovrefjell, Børgefjell og Joatka. Neste år håper NINA å sette opp kamerafeller i enda flere fjellområder. Målsetningen er å dekke de viktigste gradvise endringene i klimaet i vår utstrakte fjellkjede.
Viktig for fjellreven
Rapporten som danner grunnlag for dette nye nasjonale overvåkingsprogrammet for smågnagere (Ny nasjonal smågnagerovervåking i fjell basert på kamerafeller. Forslag til innsamlingsdesign og dataprosessering), har pekt ut hele 52 lokaliteter som er aktuelle for smågnagerovervåking. Foreløpig har Miljødirektoratet prioritert de fjellområdene som også betyr noe for arbeidet som gjøres for å styrke fjellrevbestanden.
– Fjellreven er en av de artene som er svært avhengig av smågnagere. Vi ser hvert år at fjellrevynglingene sammenfaller med den geografiske fordelingen av lokal oppgang i smågnagerbestandene, så også i år, sier Nina E. Eide, seniorforsker i NINA.
Om fjellreven skal overleve i Norge eller ikke vil trolig være svært avhengig av regulære smågnagerår. Slik sett er det avgjørende å ha god kunnskap om hva som styrer forekomstene av smågnagere.
Måler tilstanden i norsk natur
Samkjøring av overvåkingsprogrammene gir merverdi for å få ny kunnskap om fjelløkosystemet og tilstanden i norsk natur. Smågnagerne, og særlig lemen, er nøkkelarter i fjelløkosystemet og også gode indikatorer for hvordan det står til i norsk natur. Data fra kamerafellene vil blant annet gå rett inn i arbeidet med å måle økologisk tilstand i Norge.
En kamerafelle startes av Eivind Flittie Kleiven og Nina E. Eide. I forgrunn sees metalltunellen til kamerafellen som er plassert i en løpegang for smågnagere. Selve kameraet som er festet på undersiden, programmeres og startes før det settes ut. Kam
Kontakt: Eivind Flittie Kleiven
Les rapporten Ny nasjonal smågnagerovervåking i fjell basert på kamerafeller. Forslag til innsamlingsdesign og dataprosessering