Turismen er viktig for Svalbard. Etter at flyplassen i Longyearbyen ble åpnet i 1975 har det blitt betraktelig enklere å reise dit, og antallet besøkende har økt gjennom de siste tiårene. Mange velger å oppleve kysten gjennom et cruise.

–   På Svalbard er det flere hundre lokaliteter der folk går i land, forteller Dagmar Hagen.

Hun er en av NINA-forskerne som har utviklet en enkel metodikk for å vurdere hvor sårbare de forskjellige ilandstigningslokalitetene er. Det gjør det å lettere prioritere hvor det bør legges begrensninger for ferdsel.

Arbeidet har vært gjennomført av ei forskergruppe fra NINA og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) som tilsammen har spesialkunnskap på dyreliv, vegetasjon, ferdsel og kulturminner.

–   Vi laget metodikken i tett samarbeid med forvaltningsmyndighetene og med turistnæringa, som kjenner bruken av lokalitetene. Det betyr at vi fikk mulighet til å teste og utvikle den underveis sammen med dem som trenger denne kunnskapen, sier Hagen.

I dag lanserer forskerne en håndbok basert på denne metodikken etter ønske fra Sysselmannen på Svalbard, for å sikre at sårbarhetsvurderinger knyttet til ferdsel på Svalbard blir gjort over en felles mal.

Testet av både turistnæringen og Sysselmannen underveis

AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) er en organisasjon for ekspedisjonscruiseoperatører i Arktis. De har testet metodikken i samarbeid med NINA, og forteller at de har gode erfaringer med den i utviklingen av såkalte «Site-specific guidelines», retningslinjer for de ulike lokalitetene som medlemmene er forpliktet til å følge.

–   Metoden tar et helhetlig grep om lokalitetene, og inkluderer både naturgitte ressurser, kulturminner og bruken av områdene, sier Frigg Jørgensen i AECO.
Dagmar Hagen forklarer at de først kartlegger hva som er sårbart innenfor kategoriene kulturminner, dyreliv og vegetasjon på stedet.

–    Så kobler vi dette med den kunnskapen vi har om hvordan lokaliteten normalt blir brukt av turister. Ut fra det kan vi kalkulere en sårbarhetsverdi, utdyper hun.

Sysselmannen på Svalbard har allerede testet metodikken i arbeidet med forvaltningsplaner for de store verneområdene på Øst-Svalbard og Vest-Spitsbergen.

–   Dette er et nyttig verktøy for å identifisere de lokalitetene som er sårbare og hvor vi bør vurdere tiltak, forklarer Elin M. Lien hos Sysselmannen.

Ved å gå inn i registreringsskjemaet, kan de se hva som gjør at en lokalitet er spesielt sårbar.

–  Hvis det er hekkende fugl i juni som gjør lokaliteten sårbar, så vil det være en helt annen type tiltak du trenger enn hvis det er kulturminner som ligger i dagen og er lette tråkke i stykker, eksemplifiserer Dagmar Hagen.

Etterprøvbar og enkel i praksis

En av fordelene med framgangsmåten i håndboka er at den er etterprøvbar. Skulle det dukke opp spørsmål i etterkant om hvorfor det er en spesiell begrensning på ferdsel i et område, er det bare å gå inn i registreringsskjemaene og sjekke.

–   Selv om du kanskje ender ut med de samme restriksjonene som uten en slik systematisk vurdering, så har du nå mulighet til å følge logikken bak hvorfor det har blitt sånn. Det er det som er den store forskjellen, sier Dagmar Hagen.

Forskerne har forsøkt å standardisere registreringene på en måte som er veldig enkel, men som samtidig fanger opp hvis det er noe spesielt med lokaliteten som en må ta hensyn til.

–   Metodikken var robust, og såpass forenklet at personer innen forvaltningen som har relevant bakgrunn, men ikke spesialistkunnskap, også kan bruke den, sier Elin M. Lien hos Sysselmannen.

Metodikken har vært utviklet og tilpasset ved å gjenomføre konkrete sårbarhetsvurderinger i mange lokaliteter over flere år. Lien understreker at Sysselmannen foreløpig ikke har testet metodikken etter de aller siste justeringene som er foretatt i den ferdige håndboka.

Grønland, Arktisk Canada og Antarktis

Miljødirektoratet har fattet interesse for metoden, og forskerne er i ferd med å jobbe fram en justert modell som er tilpasset norske nasjonalparker på fastlandet, der ferdselsmønsteret er nokså annerledes enn langs kysten på Svalbard.

–   I tillegg har vi blitt kontaktet av forskere og turistnæringen både på Grønland og i Arktisk Canada, som også synes dette er en veldig interessant tilnærming, sier Dagmar Hagen, som synes det er veldig artig at metoden blir oppfattet som relevant ute i verden.

Nå skal metodikken sågar få testet seg på motsatt ende av jordkloden. Neste uke reiser NINA-forskerne Dagmar Hagen og Nina Eide til Antarktis med en rykende fersk sårbarhetshåndbok i ryggsekken.

Følg med på nina.no og våre Facebook-sider framover for å følge våre forskere på ferden mot Antarktis.

Kontaktpersoner:
Dagmar Hagen
Nina Eide

Les mer:
NINA Temahefte 56: Håndbok i sårbarhetsvurdering av ilandstigningslokaliteter på Svalbard
NINA Rapport 1045: Sårbarhetsvurdering i polare strøk

• 30 januar 2015
• Tekst: Anne Olga Syverhuset
• Antall visninger: 6071