Etter at skrantesjuke for første gang ble påvist i Norge i 2016 har norske villreinjegere levert hjerne- og lymfeknuteprøver fra mer enn 15.000 villrein. En fersk studie beskriver og evaluerer kartleggingsprogrammet for skrantesjuke hos villrein som denne prøvetakingen er en del av. Kartleggingen har dokumentert skrantesjuke på Hardangervidda, mens forskerne har beregnet sannsynligheten for at skrantesjuke ikke finnes i våre resterende villreinområder.
– Denne formidable innsatsen fra jegere har både gitt kunnskap om forekomst og ny kunnskap om skrantesjuke, sier Christer M. Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Etablering av overvåkningen
For å få på plass et effektivt kartleggingsprogram, besluttet Mattilsynet og Miljødirektoratet å ta utgangspunkt i eksisterende helse- og bestandsovervåkingsprogram drevet av Veterinærinstituttet og NINA. Alle de fire institusjonene har bidratt og samarbeidet for å stable kartleggingsprogrammet for skrantesjuke på beina i løpet av relativt kort tid, og gjort nødvendige tilpasninger underveis. Innsamlingsrutiner, opplæring av personell, tilpasning av analyser, økt laboratoriekapasitet, tilpasning av digitale verktøy for jegerrapportering, og ikke minst ulike informasjonskanaler måtte utvikles og samkjøres.
Jegernes innsats
Norske jegere har tradisjon for å samle prøver fra felte dyr, og rapportere disse til viltforvaltning og viltforskning.
Jegernes innsats er helt avgjørende for å skaffe prøver av både hjerne og lymfeknuter til kartleggingen av – og forskning på skrantesjuke. På tross av stor oppslutning er det fortsatt mulig å forbedre overvåkningen da det ikke leveres fullstendige prøvesett i alle områder.
I flere store villreinområder mangler det prøver fra 20-30 prosent av de felte dyra, og mange av disse prøvene mangler lymfeknuter. Dette er lite effektivt og betyr at det tar lengre tid enn nødvendig før en kan beregne fravær av skrantesjuke med en viss sikkerhet.
Jegerpakken inneholder prøvetakingsutstyr, og ferdig frankert konvolutt. Alle prøver merkes med en unik strekkode for hvert dyr som sikrer at alle prøver fra dyret kan spores, og blant annet sikrer at jegere får svar. Analysesvar foreligger normalt samme dag som prøven ankommer Veterinærinstituttet.
Analyser av innsamlet materiale
Forskerne har utviklet et statistisk verktøy som gjør det mulig å estimere sannsynligheten for fravær av skrantesjuke i et villreinområde.
– Selv med dagens omfattende jegerinnsamling vil det for de fleste villreinområdene gå mange år før vi kan si med høy sikkerhet at området er fritt for skrantesjuke, sier Hildegunn Viljugrein, som jobber med biostatistikk og epidemiologi på Veterinærinstituttet
Skrantesjuke er en sykdom som utvikler seg langsomt. Det tar lang tid før det blir mange smittede dyr i en bestand, og det er derfor utfordrende å oppdage sykdommen i en tidlig fase.
– På Hardangervidda ble det for eksempel påvist skrantesjuke først etter at det var tatt 3500 negative prøver. Det illustrerer hvor utfordrende det er å påvise lave smitteforekomster, sier Viljugrein.
At det sendes inn lymfeknuter i tillegg til hjerneprøve så ofte som mulig vil bidra til raskere oppdagelse i bestander som eventuelt har en lav forekomst av skrantesjuke, siden smitte hos individet kan påvises på et tidligere stadium i lymfeknuter enn i hjerneprøver.
Les artikkel: Challenges and opportunities using hunters to monitor chronic wasting disease among wild reindeer in the digital era
Kontakt: Christer M. Rolandsen