Studien som er gjort viser at påvirkning på fugler og marine pattedyr har fått lite oppmerksomhet til tross for at havbruk er en stor og arealkrevende næring. Forstyrrelser både fra etableringsfasen og driftsfasen ved oppdrettsanleggene kan påvirke fugler og dyr negativt. Her er det særlig viktig å vurdere effekter av transport til og fra anleggene. Hvilke konsekvensene dette har på bestandene av sjøfugl vet vi for lite om.

–Rapporten sannsynliggjør at akvakultur påvirker fugler og pattedyr, men konkluderer samtidig at vi vet for lite om dette, sier Arne Follestad, forsker i NINA. Dette er et område hvor vi har behov for mer kunnskap slik at miljøforvaltningen kan gi bedre råd om konsekvenser for naturmangfoldet.

Follestad viser til et konkret eksempel fra Smøla, der nyetableringer for laks midt i et myteområde for grågås trolig var den direkte årsaken til at gjessene nå benytter et område lenger sør på Mørekysten. Dette kan ha økt omfanget av beiteskader på dyrket mark nær de nye myteområdene, der de allerede hadde store nok skader.

Ved alle etableringer av nye oppdrettsanlegg skal naturmangfoldsloven legges til grunn. Fylkesmannen gir i dag faglige råd knyttet til blant annet til konsekvenser for fugl og pattedyr fraakvakultur, men regulerer i liten grad dette via tillatelsen etter forurensningsloven. Uttalelsen går til fylkeskommunen som skal ivareta slike hensyn i endelig vedtak etter akvakulturloven. Miljødirektoratet ønsket mer kunnskap på dette omådet, og ba derfor NINA om å gjøre en litterturstudie på effekter av forstyrrelser havbruk har på fugler og pattedyr.

Mangler helhetsbildet

Studien viser at det er skrevet svært mange artikler og rapporter om mange ulike miljøeffekter av akvakultur, men få av disse omtaler effekter på (sjø)fugler og marine pattedyr. Det lille som finnes har gjerne en vinkling mot hvordan fugler kan påvirke anlegg negativt, f.eks. når flokker av ærfugl beiter på skjellanlegg.

Rapporten fra NINA peker på at de omfattende risikovurderingene som er utført ved lokalisering av nye havbruksanlegg ikke gjør rede for påvirkning på fugl og pattedyr.

Mytende grågjess kan være særlig sårbare for forstyrrelser. De samles for å skifte fjær i områder som til nå har vært lite påvirket av vår aktivitet, som etableringer av oppdrettsanlegg eller vindkraftverk. Ved forstyrrelser svømmer gjessene som regel mot åpen hav, noen ganger flere kilometer. Da bruker de mye energi, og det kan få negative effekter hvis de må gjøre dette flere ganger om dagen. NINA-rapporten gir et eksempel på at de da kan flytte seg til et annet område, noe som kan få stor betydning for bl.a. beiteskader på dyrket mark. Foto: Eldar Fjørtoft.

Fuglene fortrenges fra optimale områder

De få norske og utenlandske studiene som er gjennomført, viser at forstyrrelser både i etableringsfasen og driftsfasen kan påvirke både fugler og marine pattedyr negativt. Den viktigste faktoren synes ifølge noen av studiene å være at artene fortrenges fra sine optimale områder, enten disse er for næringssøk, myting, hekking/yngling eller kvile/overnatting.

I noen områder vil transport til og fra anleggene normalt være den eneste formen for båttrafikk i nærheten av et oppdrettsanlegg, særlig utenom sommerperioden. Da kan fritidsbåter, både motoriserte, kajakk og kano samt surfere/kitere komme i tillegg. Noen undersøkelser viser at sjøfugl allerede på avstander opp mot 700 meter kan vise de første tegnene på at de blir forstyrret ved at de begynner å svømme unna en båt som nærmer seg.

Det kan bli et økt press på mange områder som tidligere har vært lite berørt av menneskelig aktivitet. Foreliggende planer om en mangedobling av havbruksnæringen, mulig utbygging av vindkraftverk i de samme områdene, samt økt turistfiske kan medføre store forstyrrelser på fugle- og dyrelivet i området. GPS-utstyr med gode sjøkart gjør også at mange fritidsbåter nå kan ferdes i områder som de tidligere ikke turte å kjøre inn i.

–Summen og konsekvensene av forstyrrelsene kan derfor bli store, understreker Follestad. Det er avgjørende at vi vurderer den samlede effekten av forstyrrelsene fra disse aktivitetene, både for det enkelte området og samlet for større kyststrekninger. Det kan bli nødvendig å sikre alternative områder der vi ser at fuglene blir skremt vekk fra det opprinnelige området.

Det er derfor behov for videre undersøkelser på effektene av bruken av kystsonen for å kunne vurdere om det i viktige leveområder kan tas tilstrekkelig hensyn ved f.eks å fastsette minsteavstander til transport og lokalisering anlegg. Videre utbygging av havbruk krever også mer kunnskap om næringas mulige langsiktige effekter på bestandsnivået gjennom redusert overlevelse eller redusert reproduksjon.

Kasteplass for steinkobbe på kysten av Sunnmøre. Dette er en lokalitet som gir kobben god oversikt over omgivelsene, og kort vei til sjøen ved en forstyrrelse. Ved regelmessige forstyrrelser, som ved båttransport til og fra et oppdrettsanlegg eller en vindpark, kan kobben måtte finne seg nye lokaliteter – hvis da egnede plasser kan finnes i nærheten. Foto: Eldar Fjørtoft. 

Kontakt:

Arne Follestad

Les rapporten her: 

Effekter av forstyrrelser på fugl og pattedyr fra akvakulturanlegg i sjø – en litteraturstudie.

• 16 februar 2016
• Tekst: Camilla Næss
• Antall visninger: 9133