Administrerende direktør Norunn Myklebust i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ser på insektprøver på NINAs genetikklaboratorium.
–Det var meget lærerikt å se hvordan NINA driver bestandsovervåkning i praksis, og spennende å treffe de fremste kunnskapsleverandørene på det som er grunnlaget for politikken vår, sier Rotevatn.
Med laboratoriefrakken på fikk han se både jerv og gaupe på NINAs obduksjonslaboratorium, og lære om hvordan forskerne i NINA og Rovdata skaffer kunnskap om de store norske rovdyrene gjennom blant annet DNA, snøsporing og foto.
Kunnskap om konfliktområder
Statsråden har ansvar for å ivareta regjeringens klima- og miljøpolitikk, og fikk blant annet høre om hvordan NINA jobber med å skaffe kunnskap om naturmangfold og klima. NINA forsker også innenfor flere konfliktområder som rovdyr, vindkraft og arealutbygging, og Rotevatn fikk blant annet høre om sjøfugl og havvind, og naturrestaurering.
De minste artene har (også)stor betydning
Insektovervåkning er også et svært aktuelt tema fordi vi i Norge har liten overordnet kunnskap om hvor, hvor mange og hvilke insekter som lever i naturen vår.
– Vi vet at insekter har enorm betydning for naturen og for matproduksjonen på jorda. Flere internasjonale forskningsrapporter slår fast at bestandene av insekter går ned verden over, men vi vet lite om hvordan situasjonen har endret seg over tid i Norge, sier direktør i NINA, Norunn Myklebust.
Statsråden besøkte tidligere i uka forskere som jobber med insektsovervåkning på Østlandet. I dag fikk han se hvordan disse prøvene blir analysert i genetikklaboratoriet på NINA-huset i Trondheim.
– Det var hyggelig å vise statsråden noen av de avanserte teknologiske metodene NINA bruker. Det var også gledelig at han stilte spørsmål og viste interesse for det arbeidet vi driver med. Vi ønsker selvfølgelig at den kunnskapen vi utvikler skal brukes som et grunnlag for å ta gode beslutninger om forvaltning og bruk av norsk natur, sier Myklebust.